Puszta(en) (ungarsk: puszta, uttalt "possta") er et begrep som ofte forbindes med det tradisjonelle ungarske landskapet på den ungarske slette. Puszta er opprinnelig betegnelse på området mellom Donau og Tisza, men er senere brukt om hele steppeområdet Alföld, som i hovedsak ligger i Ungarn. Puszta betyr "bart, tom, ufruktbar".
Fjærgress, (Stipa pennata), er en av plantene som setter sitt preg på pusztans vegetasjon. Det karakteristiske landskapet består av treløse sletter, saltvannsstepper, inkluderer spredte sanddyner, men også områder med lave fuktige skoger og ferskvannsmyrer langs flomslettene ved de gamle elvene.
På 1800-tallet var dette et område med Csikós, lovløse, tavernaer (csárda), musikk og dans ("csárdás"), denne bonderomantikken spredte seg til hovedstaden, Budapest, og utlandet hvor navnet Puszta / Pusta ble et begrep.
I dag er store deler av pusztaen dyrket, det begynte allerede i andre halvdel av 1800-tallet. Det er gravd grøfter og regulert vannveier for å forhindre flom som før var et problem.
Omtrent tre hundre fuglearter finnes her og siden 1999 er en del av området nasjonalpark (Hortobágy nasjonalpark) med typiske miljøer og dyr. Nasjonalparken er også et verdensarvsted.
Område er også kjent for sine Csikós, gjetere med vakre og veltrente hester.
