| Pycnota | |||
|---|---|---|---|
Pycnota paradoxa
| |||
| Nomenklatur | |||
| Pycnota Mulsant & Rey, 1873 | |||
| Synonymi | |||
| Poctyna Mulsant & Rey, 1873, Parapycnota Bernhauer, 1927 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Kortvinger | ||
| Underfamilie | Småkortvinger | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 8 | ||
| Habitat | på fuktige steder, gjerne i sumper | ||
| Utbredelse | Europa, også i Norge | ||
| Inndelt i | |||
Pycnota er en slekt av biller som hører til den store underfamilien småkortvinger (Aleocharinae) i familien kortvinger (Staphylinidae). Den ble tidligere regnet som en undergruppe av den store slekten Atheta.
Små (2-2,5 millimeter), avlange og litt flate, brunlige til svarte kortvinger. Antennene er litt lengre enn hode + pronotum, nokså kraftig utvidete mot spissen, leddene bredere enn lange. Hodet er ganske stort, avrundet med middelsstore fasettøyne. Pronotum er rundet. Dekkvingene er litt rundede, bakkroppen kjegleformet.
Artene lever på bakken, gjerne knyttet til reir eller bol tilhørende små pattedyr.
Slekten er utbredt i Europa og Sør-Amerika. I Norge er Pycnota paradoxa bare funnet ved Oslofjorden, men tross få funn blir den ikke vurdert som truet.