Qashqaiene (persisk: قشقایی, Qaşqay) er et folk i Iran som taler et tyrkisk språk og holder tradisjonelt til i sørvestlige deler av landet (Zagrosfjellene). Qashqaispråket er tett beslektet med azeri. Qashqaiene var først nomadiske hyrdedrivere og har tradisjon for å være selvhjulpne. De er en minoritet innenfor persiskdominert kultur og samfunn. Den tradisjonelle nomadiske qashqaien dro med sine flokker hvert år fra sommerbeitemarkene på høylandet nord for Shiraz til vinterbeitemarkene på lavere og varmere land nær Persiabukten.
Det finnes anslagsvis 300.000 til 400.000 qashqaier og er den nest største tyrkisk-språklige gruppen i Iran (2005). De fleste er sjia-muslimer. De innvandret trolig fra Kaukasus og Sentral-Asia til Zagrosfjellene på 1400-tallet og på 1700-tallet var stammene en vesentlig maktfaktor det sørlige Iran. I 1954-1956 ble de ledende personene arrestert og forvist av iranske myndigheter; på 1960-tallet ble stammene avvæpnet og satt under militær administrasjon.