Qeshm

Qeshm
قشم
Satellittfoto av Qeshm med Khuranstredet mot den iranske kystlinja
Geografi
Areal 1 491 km²
Lengde 136 kilometer
Bredde 40 kilometer
Administrasjon
LandIrans flagg Iran
Posisjon

Qeshm
26°50′00″N 56°00′00″Ø
Qeshm på Commons

Qeshm, eller Qeshem, er en pilformet øy i Iran, og er lokalisert i Den persiske bukt. Den ligger i Hormuzstredet, delt fra det iranske fastlandet av det smale Khuranstredet. Den er omkring 1500 km2. Qeshm er den største øya i Persiabukta, og er en del av Qeshm fylke i provinsen Hormozgan i Iran.

Den fungerer som et viktig strategisk område, og avgjørende for å kontrollere verdens oljeforsyning. Den var kjent som et framragende mål for geoturisme med tollfri sone. Den byr den på unike naturlige underverker som biotopen mangroveskogene, saltgrotten Namakdan og Stjernedalen. Øya har en blanding av gammel historie, rik lokal Bandari-kultur (klesdrakt, mat, musikk og dans) og et mangfoldig dyreliv, herunder utklekkeplasser for skilpadder. Vannene utenfor er blant annet preget av delfiner.

Geografi

Kalksteinsformasjoner i Stjernedalen

Qeshm-øya ligger noen få kilometer utenfor den sørlige iranske kystlinjen, i Persiabukta, rett overfor havnebyene Bandar Abbas (بندرعباس) og Bandar Khamir (بندر خمیر). Øya er på 300 kvadratkilometer og 135 km lang. Høyeste punkt er 397 meter over havet. Den ligger strategisk i Hormuzstredet, bare 60 kilometer fra den omanske havnebyen Khasab og omtrent 180 kilometer fra Mina Rashid i De forente arabiske emirater. På det bredeste punktet, nær sentrum, strekker øya seg over 40 kilometer; på det smaleste punktet måler den omtrent 9,4 kilometer. Øya har et overflateareal på 1491 kvadratkilometer og er nesten dobbelt så stor som Bahrain. Byen Qeshm, som ligger på det østligste punktet på øya, ligger 22 kilometer fra Bandar Abbas, mens det nærmeste punktet på øya bare er to kilometer fra fastlandet.

Gjennomsnittstemperaturen på øya er omtrent 27 °C. De varmeste månedene er juni til august, og de kaldeste fra oktober til januar. Gjennomsnittlig nedbør er 183,2 mm.

Øya, som består av 59 byer og landsbyer, hadde en befolkning på 148 993 ved folketellingen i 2016. Lokalbefolkningen driver med fiske, bygging av båttypen dhow, handel og servicetjenester. Det har vært planlagt å bygge en bro for å forbinde Qeshm med det iranske fastlandet.

Qeshm-øya har flere attraksjoner for å tiltrekke seg flere innenlandske og utenlandske turister. Den har blant annet særpregete formasjoner skapt av erosjon i kalksteinsberg. Geoparken på øya er registrert av UNESCO. Namakdan saltgrotte er 6,6 km lang og verdens største. Øya har et mangfoldig plante og dyreliv. Berggrunnen på øya er en forlengelse av Zagrosfjellene. Øya er en frihandelssone med knutepunkt for handel med nabolandene og det er forekomst av naturgass som blir utnyttet kommersielt.

Namakdan saltgrotte

Stjernedalen.

Med en lengde på 6,58 km er Namakdan saltgrotte den lengste kjente saltgrotten i verden. Saltgrotte er en hule som dannes i steinsalt ved at den svært løselige steinen oppløses av vann. Både salt og svovel ble tradisjonelt utvunnet her («namak» er et ord på farsi for salt); den danner nå det viktigste geostedtet i UNESCOs globale geopark på øya. Grotten ble dannet i en stor saltdiapir (kuppel) fra en rekke lag som stammer fra slutten av proterozoikum. Den er også et kandidatsted for å bli oppført på UNESCOs liste over verdensarvsteder. Området ble satt på en liste over de «første 100 geologiske kulturarvstedene i IUGS» (publisert i oktober 2022) på grunn av dens betydning for menneskelig forståelse av tektonikk og aktive geologiske prosesser.

Historie

Portugisisk festning på Qeshm
Gravstein hvor den arkaiske portugisiske teksten oversatt «Graven til Antonio Correa og hans arvinger. Han døde 17. januar i år 1591.

De tidligste bevisene på menneskelig tilstedeværelse i Qeshm dateres tilbake til paleolittisk tid, det vil si den første epoken i steinalderen, fra da steinredskaper ble funnet av arkeologer i Bam-e Qeshm. Historiske opptegnelser om Qeshm dateres langt tilbake til før-islamsk tid. Navn som Qeshm, Keshm (کشم), Kisj-øya (کیش) og Tunb-øyene (تنب) markerer elamittenes lange opphold i området, som strekker seg over flere århundrer f.Kr. Øya ble tydeligvis øya kalt Alexandria eller Aracia av Ptolemaios på 100-tallet e.Kr. og Alexandria av Ammianus Marcellinus på 300-tallet.

På grunn av sin strategiske geopolitiske beliggenhet nær munningen av Persiabukta, har den ofte blitt angrepet av inntrengere, deriblant Elymais (en vasallstat av tidligere Elam), de muslimske umajjadene og abbasiderne, og siden av portugisere, engelskmenn og nederlendere. Under Sasaniderikets styre (det nypersiske riket mellom 224-651 e.Kr.) ble øya kalt Abarkawan, og var en del av den administrative divisjonen Ardashir-Khwarrah. I følge historiske opptegnelser har Qeshm-øya vært kjent som et handels- og navigasjonssenter. Økonomien blomstret i løpet av dailamitt- og buwayhid-tiden, ettersom handelsskip seilte forbi og stoppet på Qeshm-øya fra steder som Kina, India og Øst-Afrika.

Delfiner utenfor Qeshm.

Den engelske oppdagelsesreisende William Baffin ble dødelig såret på Qeshm i 1622 under den anglo-persiske erobringen av Qeshm. fra den portugisiske garnisonen på øya.

En engelsk bibel fra 1800-tallet, redigert av John Cassell, lokaliserte Edens hage på Qeshm.[

Iran Air Flight 655

Den 3. juli 1988, under Iran–Irak-krigen, ble et sivilt passasjerfly av typen Airbus A300 fra Iran Air (Iran Air Flight 655) skutt ned av en amerikansk marines guidede missilkrysser USS «Vincennes» (CG-49) like sør for øya, og alle 290 personer om bord mistet livet. Vraket styrtet 2,5 kilometer utenfor Qeshms sørkyst.

Det 21. århundre

Ifølge Iran International (persiskspråklig satellitt-TV-kanal og flerspråklig digital nyhetsoperasjon basert i London) ropte demonstranter på Qeshm-øya «Død over diktatoren» under de iranske protestene i 2025–2026.

Den 7. mars 2026 hevdet den iranske regjeringen at avsaltinganlegget for vann på Qeshm-øya ble bombet av det amerikanske militæret i forbindelse med Iran-krigen i 2026, noe som forstyrret vannforsyningen til 30 landsbyer. USA benektet at de hadde bombet anlegget.

Fotnoter

  1. ↑ persisk: قشم

Referanser

  1. ↑ Damms store leksikon. Oslo: Damm. 1989. ISBN 8251772680.
  2. ↑ Geografisk leksikon. Bind 5. Oslo: Cappelen. 1982. ISBN 8202044472.
  3. ↑ «Qeshm Island, Southern Iran», Communityconservation.net
  4. 1 2 «Qeshm Island UNESCO Global Geopark», UNESCO
  5. ↑ «Annual Weather Averages in Qeshm Island», Timeanddate.com
  6. ↑ «Qeshm County in Iran», City Population
  7. ↑ «Austrians to Construct Persian Gulf Bridge to Connect Qeshm Island to the Main Island», Payvand.com. Arkivert fra originalen 20. januar 2022.
  8. ↑ Qeshm Island and its tourist attractions Arkivert 12. oktober 2017 hos Wayback Machine., IFPNews.com.
  9. ↑ Allan, M. (2023): «Geotourism in the Middle East», Allan, M., Dowling, R., red.: Geotourism in the Middle East. Geoheritage, Geoparks and Geotourism. Springer, Cham. DOI: 10.1007/978-3-031-24170-3_4
  10. ↑ «Salt Caves», Showcaves.com
  11. ↑ Namakdan Salt Cave, IUGS International Commission on Geoheritage. IUGS
  12. ↑ «Namakadan Salt Cave, Iran» (PDF), IUGS International Commission on Geoheritage. IUGS.
  13. ↑ «Iranian Archaeologists Uncover Paleolithic Stone Tools on Qeshm Island», Tasnim News Agency
  14. ↑ Qeshm Island, Iransafar.co 30. oktober 2021
  15. ↑ Klaudios Ptolemaios, bok 6, kapittel IV
  16. ↑ Ammianus Marcellinus, xxiii.6.42
  17. ↑ Hansman, John F.: «Elymais», Encyclopædia Iranica
  18. ↑ Hinds, Martin (1984): [The First Arab Conquests in Fārs], Iran. 22: 39–53. doi:10.2307/4299735. JSTOR 4299735. S2CID 194982986.
  19. ↑ «William Baffin ( – 1622)», Dictionary of National Biography
  20. ↑ Buderi, Ricart (2018): The Iran-UAE Gulf Islands Dispute, kapittel 5, s. 304.
  21. ↑ LTD, Kaspid: Qeshm Island, Arian-tour.com. Arkivert fra originalen 27. august 2016.
  22. ↑ Lendon, Brad (20. januar 2020): «When the US Navy shot down Iran Air flight 655 in 1988», CNN
  23. ↑ «Nighttime chants against Khamenei in southern and northern Iran», Iran International. 29. desember 2025.
  24. ↑ Nereim, Vivian (8. mars 2026): «Vital Desalination Plants in Iran and Bahrain Are Attacked», The New York Times

Litteratur

Eksterne lenker