Quadri

Quadri fil- og modell-formatet ble utviklet på slutten av 1980-åra for effektiv lagring av georefererte data. Quadri blir benyttet i systemer for digitale kart og plandata. Quadri ble skapt samtidig med det norske kartformatet SOSI.

Quadri startet som et system for indeksering av geografiske data. Linjer og punkt får tildelt indeks etter koordinater og plassering i forhold til kvadrater med en gitt størrelse. Metoden viste seg effektiv for gjenfinning av georefererte data i store databaser.

Quadri er avledet av det latinske ordet quadrivium, som betyr stedet der fire veier møtes. De fire veiene er:

Kartproduksjon
Georeferert informasjon (GIS)
Terrengmodell
DAK / Planleggingsverktøy

I tillegg illustrerer det også metoden indekseringen er bygget opp på.

Quadri har utviklet seg gjennom fire generasjoner:

Generasjon 1: Primitive geometrier som fikk hektet på enkle beskrivende temakoder, samt egenskaper. Temakodene var definert i temakodebanker som kunne konfigureres av sluttbruker. Flerbruk ble håndtert ved mekanisme for optimistisk låsing.
Generasjon 2: Utviklet i samarbeid med Statens kartverk og Norkart ifm løsningen NGIS. Quadri fikk en klient/tjener-løsning med låsemekanismer på server-siden.
Generasjon 3: Utviklet i samarbeid med Statens vegvesen for ny nasjonal vegdatabank (NVDB), i perioden 2001-2005. Quadri fikk tilført nytt system for objekttype-katalog i hht ISO 19100-serien av standarder. Med dette ble geometri en egenskap på linje med andre egenskaper. Quadri fikk implementert et avansert vegnettverk for håndtering av hele nasjonens vegnett, inklusive historisk vegnett mv. Objekter kunne nå lokaliseres ikke bare via koordinater, men også via posisjon langs nettverket. Quadri fikk tilført et oppgave-basert system for administrasjon av aktivitet mellom klienter og tjener. Tjener-lagring for NVDB er basert på Oracle i Sun/Linux-miljø.
Generasjon 4: Utviklet for Novapoint 19 fra Trimble, lansert 2013. Quadri generasjon 4 bygger på generasjon 3, og fikk støtte for mer avansert geometri som volum (solids), 3D-flater (triangel- og grid-basert). Oppgave-systemet tas mer aktivt i bruk på klientsiden for å kontrollere aktiviteter mellom klientene og tjener. Tjener-lagring baseres på Oracle i Windows-miljø og i nyere versjon som sky-løsning. Produktet Trimble Quadri bruker denne generasjonen av Quadri, og ble lansert som et produkt i BIM-serverkategorien. for veg/bane infrastruktur

Trimble Solutions Sandvika AS

Trimble Solutions Sandvika AS (tidligere Vianova Systems AS) er eier av Quadri generasjon 4. Modell-formatet benyttes av Quadri modell, en samling moduler i en modell-plattform. Denne modell-plattformen benyttes i annen programvare.

Brukersystemer

Norkart benytter Quadri generasjon 1 og 2 i GIS/LINE. GIS/LINE omfatter et bredt spekter av løsninger for etablering, forvaltning og bruk av geografiske data.
Statens vegvesen benyttet det i Statens vegvesen sitt interaktive planleggingssystem (VIPS)
Vianova Systems (senere kjøpt avTrimble) benyttet Quadri generasjon 1 i TMOD – terrengmodell for Novapoint frem til versjon 18.
Statens vegvesen benytter Quadri generasjon 3 i Nasjonal Vegdatabank (NVDB). NVDB inneholder data om statlige, kommunale, private, fylkes- og skogsbilveger. Databasen inneholder opplysninger om selve vegnettet, trafikken på vegnettet, vegutstyr som rekkverk, skilt, signalanlegg, kummer og sluk, samt konsekvenser av vegtrafikken som støyforhold og forurensing.
Trimble benytter Quadri generasjon 4 i Novapoint Basis samt Trimble Quadri
Trimble benytter Quadri-modellen i Novapoint Transportnettverk som Statens vegvesen, Bane NOR, Kystverket samt Trafikverket (Sverige) benytter for ajourhold av transportnettverk.

Filer

Quadri databasen var for generasjon 1 og 2 bygget opp av fire hovedfiler:

Basenavn.GDH datafil (hovedrecord)
Basenavn.GDD datafil
Basenavn.GDN nøkkelfil (rec)
Basenavn.GDI indeksfil (quadri)

I tillegg benyttes også:

Basenavn.GDO objektkatalog

Senere generasjoner av Quadri har forskjellige lagringsløsninger, hhv for klient- og tjener-siden.

Referanser

↑ «Informasjon og dokumentasjon om NGIS-API». Kartverket. 2. mars 2015. Arkivert fra originalen 17. mai 2018. Besøkt 16. mai 2018.
↑ «Nasjonal vegdatabank (NVDB) | Statens vegvesen». Statens vegvesen (på norsk). Besøkt 16. mai 2018.
↑ «Samferdsel-samhandling i nettskyen». ByggFakta (på norsk). Arkivert fra originalen 17. mai 2018. Besøkt 16. mai 2018.
↑ «Quadri | Novapoint & Quadri | Trimble Civil Engineering and Construction». Novapoint & Quadri | Trimble Civil Engineering & Construction (på norsk). Besøkt 16. mai 2018.

[1] «Informasjon og dokumentasjon om NGIS-API». Kartverket. 2. mars 2015. Arkivert fra originalen 17. mai 2018. Besøkt 16. mai 2018.

[2] «Nasjonal vegdatabank (NVDB) | Statens vegvesen». Statens vegvesen (på norsk). Besøkt 16. mai 2018.

[3] «Samferdsel-samhandling i nettskyen». ByggFakta (på norsk). Arkivert fra originalen 17. mai 2018. Besøkt 16. mai 2018.

[4] «Quadri | Novapoint & Quadri | Trimble Civil Engineering and Construction». Novapoint & Quadri | Trimble Civil Engineering & Construction (på norsk). Besøkt 16. mai 2018.