Quinten Matsys

Quinten Matsys
Født1466Rediger på Wikidata
Leuven
Død14. sep. 1530Rediger på Wikidata
Antwerpen
BeskjeftigelseKunstmaler, kunstner, CAD-tegner, arkitektur, medaljør, billedkunstner Rediger på Wikidata
MorChristina Van Pullaer
SøskenCatharina Massys
Joost Massys
BarnJan Massijs
Cornelis Massijs
NasjonalitetBrabant
Habsburgske Nederlandene
GravlagtOnze-Lieve-Vrouwekathedraal
Medlem avAntwerpen Sankt Lukas Gilde
Feltmalerkunst
Elev avDirk Bouts
PeriodeTidlig nederlandsk maleri
Kjente verkThe Ugly Duchess, The Moneylender and his Wife, Ill-Matched Marriage
Inspirert avLieven van Lathem

«Vekslerparet» (også kalt «Pengeveksleren (gullveieren) og kona hans» og liknende) (1514). Oljemaleri, 71 x 68 cm
Musée du Louvre i Paris.
«Madonna og barn med lammet» (1513)
Oljemaleri, 110 x 87 cm
Nasjonalmuseet i Poznań.

Quinten Matsys (uttales matseis), også skrevet Massys eller Massijs, egentlig Cornelis Quinten Matsys (født 1465 eller 1466, død 1530) var en flamsk maler. Han var virksom i fødebyen Leuven og i Antwerpen, påvirket av tradisjoner fra nærområdene, særlig av Dirk Bouts. Etter hvert fikk han også sterke impulser fra italiensk kunst, særlig fra Leonardo da Vinci, og ble den første store flamske renessansemaleren, selv om han beholdt drag av den karakteristiske flamske realismen. Blant Matsys' arbeider er et alterskap laget for Petrus-kirken i Leuven (ca. 1509, nå i Brussel), og et alterskap for katedralen i Antwerpen (1511), Kristus på korset (i London), to madonnabilder (i Berlin, Paris), Antonius' fristelse (i Madrid) og det sjangerpregede Vekslerparet (1514, Paris). Han malte også utmerkede portretter , sjangermotiver og bilder med lett satirisk innhold.

Quinten Matsys var faren til Jan Matsys og farfaren til Quinten Matsys den yngre, begge malere.

«En grotesk gammel kvinne» (eller «Den stygge hertuginnen») (ca. 1513) er kanskje det mest kjente av Matsys' malerier i dag.
Olje på tre, 64 x 45,5 cm
National Gallery i London. Det todelte, hjerteformede hodeplagget med slør var typisk for overklassekvinner på 1400-tallet og var en videreutvikling av datidens hennin.