Quilting

Quilting eller kvilting er en prosess som går ut på å sy sammen flere lag med stoff (minst tre lag), enten med hånd ved bruk av nål og tråd, eller mekanisk med symaskin eller en spesialisert langarmet quilte-symaskin. En rekke sting går gjennom alle lagene av stoffet for å skape en tredimensjonal polstret overflate. De tre lagene kalles vanligvis topplaget eller quilt-toppen, midtlaget er vatt eller isolasjonsmateriale, og baksiden, som dekker og binder sammen.

Lappeteknikker og quilting har blitt brukt for å lage klær, tepper og interiørgjenstander i ulike deler av verden gjennom tusener av år. Mange ulike teknikker har utviklet seg i ulike kulturer kloden rundt. Sengetepper for bruk i tempererte strøk av verden trolig den viktigste gjenstandstypen. (Her i Norden hadde folk sauefeller og dyner.)

Quilting varierer fra en enkel teknikk for å sy sammen stoffstykker til svært detaljerte, dekorative tredimensjonale overflater. En rekke tekstilprodukter er tradisjonelt knyttet til quilting: sengetepper, hjemmeinnredning, klær og kostymer, veggtepper og kunstobjekter.

En quilter kan bruke et bredt spekter av effekter som bidrar til det ferdige quiltede produktet. For å skape disse effektene manipulerer quiltmakeren elementer som materialtype og tykkelse, stinglengde og stil, mønsterdesign, sammenføyning og klipping. To-dimensjonale effekter som optiske illusjoner kan oppnås gjennom valg når det gjelder farge, tekstur og trykk. Tre-dimensjonale og skulpturelle effekter kan manipuleres og forbedres ytterligere med pynt, som kan inkludere applikasjoner, broderi og inkludering av andre objekter eller elementer som perler, knapper og paljetter. Noen quiltmakere lager eller farger sine egne stoffer. I moderne kunstnerisk quilting bruker quiltere også nye og eksperimentelle materialer som plast, papir, naturlige fibre og planter.

Quilting kan utføres som hobbyarbeid, husflid, håndverk, kunst eller industri.

Quilting kan betraktes som et av de første eksemplene på gjenbruk, siden quiltere historisk sett mye har brukt rester og avkapp for å lage nye produkter.

Ord og begrep

På norsk har vi et ord som lappeteppe og lappeteknikk, og denne teknikken har store likheter med quilting. Det øvre laget i en quilt kan lages som et lappeteppe og quilt kan på norsk betegnes som et vattert lappeteppe. Derfor er ikke alt i lappeteknikk quilting og ikke alle sengetepper som er quiltet har topplag i lappeteknikk.

Ordet quilting har åpenbart kommet til norsk fra engelsk språk. Ordet ble brukt i en avis i Christiania allerede i 1809 Det ble mer vanlig i norske media på 1900-tallet. På 1990-tallet ble det utgitt en rekke bøker med quilting i tittelen. og etter år 2000 må det sies å være et vanlig ord, brukt i en rekke boktitler. Ordet er forsøksvis fornorsket til kvitling.

Opphavet til det engelske ordet quilt er det latinske culcita, som betyr pute, pyntepute eller fylt sekk. Ordet kom inn i engelsk via det franske ordet cuilte.

Ordet ser ut til å ha vært brukt på engelsk allerede på 1200-tallet.

Tidlig quilting

Det tidligste kjente quiltede plagget er avbildet på en skåren elfenbensfigur av en Farao som dateres til oldtiden i Egypt. I 1924 oppdaget arkeologer et quiltet gulvteppe i Mongolia, og det dateres (med en viss usikkerhet) mellom 100 f.Kr. og 200 e.Kr.

I Europa har tekstiler blitt quiltet siden det femte århundret eller deromkring. De tidligste europeiske, quiltede tekstilene som er kjent inneholder egyptisk bomull, noe som kan tyde på at også selve teknikken kom til Europa gjennom handel med Egypt over Middelhavet. Quiltede tekstiler var imidlertid relativt sjeldne i Europa frem til omtrent det tolvte århundre, da quiltet sengetøy og andre tekstiler dukket opp etter korsfarernes tilbakekomst fra Midtøsten. I middelalderen kunne quiltede klesplagg bæres under eller i stedet for brynjer og rustninger.

Det eldste kjente bevart quiltede sengeteppet fra Europa er «Tristan-teppet», som ble laget i slutten av det fjortende århundre i Italia av lin med ullfyll. Rutene i midten viser scener fra legenden om Tristan. Det tilhører Victoria og Albert Museum.

Irsk quilting

Irland er et land med gamle quiltetradisjoner. Det sosiale aspektet er like viktig som det visuelle når det gjelder quilting. Paralleller går til USA heller enn til skikkene i England. Quilte-dugnader var det både i USA og i Irland.

Lappeteknikk eller quilting ble trolig introdusert i Irland via den engelske overklassen som rådde i landet på 1700-tallet. Akkurat som i England spredte kunnskapene seg fra topp til bunn i den sosiale rangstigen. og i løpet av noen år var kunnskapene spredd over hele landet. Det kan være overraskende at en tekstilteknologi som forbindes med nøysomhet først ble brukt av de ressurssterke. Når man studerer de eldste bevarte objektene skjønner man at kreativiteten og skaperglede har vært viktig. Kvalitet i teknikk og sofistikert design er typisk. Det viser seg at det er de fattige som kjøper tøy til å lage quilter mens de velstående har gamle tekstiler som kan gjenbrukes, noe de fattige manglet. De fattige kunne kjøpe tøyrester fra skreddere og syersker til en billig penge.

Etter hvert ble lappeteknikken noe som inngikk i undervisningen i håndarbeid. Slikt arbeid var en normal del av husmorens arbeid. Profesjonelle syersker kunne også lage quiltede tepper for salg, men slik virksomhet ble aldri organiser som ‘’cottage industry’’.

Grunnmønstrene som ble brukt kan deles i tre grupper og kalles log kabin, mosaic og applikasjon.

Når man i et teppe i hovedsak brukte nytt stoff må vi tenke oss at man laget et ‘’best’’ sengeteppe. I Ulster var det en tradisjon for å ha ‘’best quilts’’ og ‘’using quilts’’, de beste for gjester eller når man ventet naboer på besøk. Det er også en tradisjon for at mødre laget sengetepper til sine døtre når de skulle gifte seg.

Et særskilt mønster ser ut til å være uavhengig av mote og er svært mye brukt i Itland og store deler av Storbrtannia: Bomullsstoff i kombinasjon hvit og rød. Rødfargen er turkey red. Rødfargen var en nyhet midt på 1800-tallet. Den var billig, fargen var klar og sterk, den tålte vasking og så flott ut mot hvitt bomullsstoff og mot hvite vegger i irske hjem.

Også i Irland eksisterer et moderne quilte-gilde.

Lag en quilt med irsk kjede som motiv.

Amerikansk quilting

Irland er det landet som har hatt størst emigrasjon til USA. Det er derfor rimelig å tro at nybyggernes quilting i stor grad bygde på irske ved siden av engelske tradisjoner. En ser nå på quilting som amerikansk folkekunst.

I den amerikanske kolonitiden var quilt-teppene for det meste hele-stoff-tepper – et enkelt stykke stoff med fyll og bakside, sydd sammen. Broderie perse-tepper var populære på denne tiden, og flertallet av gjennomhullede eller applikert tepper laget i perioden 1770–1800 var med medaljongstil (tepper med et sentralt ornamentpanel og en eller flere border).

Quilt med lappeteppe-mønster går i Amerika tilbake til 1770-årene, tiåret da USA ble uavhengig fra England. Disse patchwork-teppene fra slutten av 1700- og 1800-tallet er ofte laget med blandet materiale av ull, silke, lin og bomull i samme teppe. Mønsteret er ofte en blanding av store (chintz) og små mønstre (ofte calico).

Gjenbruk er et nøkkelord i quilting, ikke minst i denne nybyggertiden i Nord-Amerika. Utslitte tepper og gamle klær kunne brukes til å lage nye tepper. Ofte var det indre laget, vattlaget, laget av gamle tepper.

I den amerikanske pionertiden ble foundation piecing populært. Papir ble kuttet i former og brukt som mønster; hvert enkelt stykke kuttet stoff ble midlertidig sydd rundt papirmønsteret. Papir var en knapp ressurs i det tidlige amerikanske vesten, så kvinner sparte brev hjemmefra, postkort, avisutklipp og kataloger for å bruke som mønstermateriale. Papiret fungerte ikke bare som mønster, men også som isolasjon. Papirer som ble funnet mellom disse gamle lappeteppene har blitt en viktig kilde til informasjon om pionerlivet på prærien.

Lappetepper som ble laget uten isolasjon eller vattering ble kalt sommertepper. De ble ikke laget for varme, men for å holde kulden unna på kjølige sommerkvelder.

Afro-amerikansk quilting

Den afroamerikanske quiltee-tradisjonen begynte med tepper som ble laget av afrikanere (som var slaver), enten for dem selv eller for menneskene som var slaveeiere. Stilen i disse teppene ble stort sett bestemt av tidsepoke og region, snarere enn rase, og de dokumenterte teppene som vi vet er laget av slaver lignet generelt på de som ble laget av hvite kvinner i området.

Etter 1865 og slutten på slaveriet i USA, begynte afroamerikanere å utvikle sin egen særegne stil innen quilting. Harriet Powers var en afroamerikansk kvinne, født som slave. Hun laget to kjente historie-tepper og var en av de mange som bidro til utviklingen av quilting i USA. Denne type afroamerikanske tepper kjennetegnes av sterke farger, organisering av mønsteret i striper og asymmetri.

Afroamerikansk quilting ble anerkjent over hele USA da Gee's Bend quiltelag i Alabama ble feiret med en utstilling som åpnet 2002 og ble vist i en rekke museer over hele landet, også i USAs mest prestigefylte museum, Smithsonian. Gee's Bend er et lite, isolert samfunn av afroamerikanere i sørlige Alabama med en quilte-tradisjon som går flere generasjoner tilbake og kjennetegnes av flere mønstre, lyse og kontrasterende farger, visuell bevegelse, og mangel på regler. Bidragene fra Harriet Powers og andre quiltere fra Gee's Bend i Alabama ble hedret av USAs postvesen med en serie frimerker. Mange av quiltene fra Gee’s Bend deltok også i Freedom Quilting Bee, et quilte-kooperativ som ble opprettet av noen av de afroamerikanske kvinnene i Wilcox County, Alabama.

Fellesskapet i quilteprosessen og hvordan den kan samle kvinner på tvers av rase og bakgrunn er viktig. Temaer som fellesskap og historiefortelling er vanlige temaer i afroamerikanske tepper.

Moderne quiltmakere som Faith Ringgold bruker quilting til å fortelle historier og komme med politiske uttalelser om afroamerikanske opplevelser. Hun begynte med quilting for å bevege seg bort fra vestlig kunstpraksis. Hennes berømte «story quilts» kombinerer ulike medier, maling og quilting.

Bisa Butler er en annen afroamerikansk quiltekunstner som feirer Black life med sine fargerike, quiltede portretter av både vanlige folk og kjente historiske personligheter. Quiltene hennes er nå innlemmet i samlingene ved National Museum of African American History and Culture, Art Institute of Chicago, og en rekke andre kunstmuseer.

Quilting blant amerikanske urfolk

Noen amerikanske urfolk antas å ha lært quilting ved å observere hvite bosettere; andre lærte det fra misjonærer som underviste amerikanske urfolkskvinner i quilting sammen med andre ferdigheter. Amerikanske urfolkskvinner utviklet raskt sin egen unike stil. Lone Star-motivet (også kalt Betlehemsstjernen), en variant av Morning Star-motivet som hadde vært brukt på klær og andre gjenstander hos de amerikanske urfolkene i århundrer. Disse teppene hadde ofte blomsterapplikasjoner rundt stjernemønsteret. Stjerne-tepper ble en viktig del av mange seremonier hos urfolkene på de store slettene, og har erstattet bøffelskinn som tradisjonelt ble gitt ved fødsler, ekteskap, stammevalg og andre seremonier.

Bildequilter, laget med applikerte patchwork, var også vanlige.

En annen karakteristisk stil innenfor quilting blant urfolk i Amerika er seminole-lappeteknikk, laget av seminoler som bor i Florida Everglades. Stilen utviklet seg ut fra et behov for tøy (den nærmeste byen var ofte en ukes reise unna). Kvinner lagde strimler ved å sy sammen stoffrester fra ruller, og sydde deretter disse til større stykker for å lage klær. Etter hvert begynte stilen å bli brukt ikke bare til klær, men også til tepper. Da symaskiner og stoff i 1900 ble lett tilgjengelig i seminole-samfunnene ble mønstrene mye mer detaljerte. Stilen brukes fortsatt i dag, både av seminole-kvinner og av andre som har kopiert og tilpasset deres design og teknikker.

Amish quilting

En annen amerikansk folkegruppe som utviklet sin egen stil innen quilting er Amish. I deres quilt-tepper brukes vanligvis kun ensfargede stoffer, som er satt sammen av geometriske i mønstre. De inneholder ikke applikasjoner, og konstruksjonen er enkel (for eksempel legges hjørnene rett mot hverandre, i stedet for å være skråskåret) og gjøres helt for hånd. Amish-quiltere pleier også å bruke enkle mønstre: Amish i Lancaster County i staten Pennsylvania i USA er kjent for Diamond-in-a-Square- og Bars-mønstrene, mens andre samfunn bruker mønstre som Brick, Streak of Lightning, Chinese Coins og Log Cabins, og samfunn i Midtvesten er kjent for sine repeterende blokk-mønstre. Kanter og fargevalg varierer også mellom samfunnene. For eksempel har quilter fra Lancaster brede kanter med overdådig quilting, mens Midtvesten-quilter har smalere kanter for å balansere den mer forseggjorte sammensettingen.

Quilting i Norge

Den store quitlebølgen i Norge startet på slutten av 1900-tallet etter impulser fra USA. Turid Uren kom tilbake til Norge midt på 1980-tallet etter å ha bodd fem år i Texas. Hun hadde lært quitling, applikering og lappeteknikk, og tok med hobbyen hjem til Norge. Hun begynte å holde kurs og importere stoffer som egnet seg. Uren hadde et klart inntrykk av at quiltinge var noe nybyggerne hadde med seg fra Europa og hadde holdt på med siden. Det hadde en praktisk side. Dyner var ukjent i Texas, men quitletepper ble brukt isteden. Quitletepper i fargeglade mønster var svært dekorative, sa Uren til Fanaposten i 1995.

Quilting ble en populær hobby/husflid på 1990-tallet. Dette kan vi slå fast ut fra antall bokutgivelser og avisomtaler. Norges Quilteforbund ble stiftet 1988. Foreningen utgir Norsk Quilteblad og arrangerer Norsk quiltetreff. Forbundet er tilsluttet European Quilt Association (EQA)

Det oppsto også lokale quilteforeninger som f.eks. Lappetøtta i Narvik.

Svensk quilting

En slags quilting oppsto i Sverige på 1400-tallet med sterk søm og applikkerte dyner. Disse ble laget for de velstående. Disse dynene, som ble laget av silke, ull og filt, var ment å være både dekorative og funksjonelle, og er funnet både i kirker og i adelsfamilienes hjem. Importert bomull dukket først opp i Sverige omkring 1870, og ble snart brukt i svenske dyner sammen med rester av ull, silke og lin. Etter hvert som bomull ble mer tilgjengelig og prisen gikk ned, ble lappesøm vanlig blant alle samfunnsklasser i Sverige. Rikere quiltere brukte ullfyll, mens andre brukte linrester, filler eller papir blandet med dyrehår. Generelt var disse dynene enkle og smale, og ble laget av både menn og kvinner. Den største påvirkningen på svensk quilting i denne perioden antas å ha kommet fra Amerika, ettersom svenske immigranter til USA vendte tilbake til hjemlandet når forholdene der forbedret seg.

Quilting som kunst

På slutten av 1900-tallet ble kunstnerisk quilting populært på grunn av sin estetiske og kunstneriske kvaliteter heller enn for funksjonalitet; disse quiltene kan vises på en vegg eller et bord i stedet for å brukes på en seng. Det antas at dekorativ quilting kom til Europa og Asia under korstogene (år 1100–1300), noe som virker sannsynlig siden tekstilkunst var mer utviklet i Kina og India enn i Vesten.

Den amerikanske kunstneren Judy Chicago uttalte i et intervju i 1981 at hadde det ikke vært for sexisme i billedkunsten, kunstverdenen og samfunnet generelt, ville quilting i større grad blitt sett på som kunst.

Moderne quilting

I begynnelsen av det 21. århundre oppsto en ny trend innen quilting. Moderne quilting følger en spesiell estetisk stil som henter inspirasjon fra moderne stil i arkitektur, kunst og design, samtidig som den bruker tradisjonelle quiltemetoder.

Moderne quiltede tepper er forskjellige fra kunsttepper fordi de er laget for å brukes.

Moderne tepper er også påvirket av Quilters of Gee's Bend, Amish-tepper, Nancy Crow, og en rekke andre moderne amerikanske quilte-kunstnere.

Den amerikanske quilteforeningen har prøvd å definere moderne quilting. Kjennetegnene på en moderne quilt kan inkludere: bruk av sterke farger og mønstre, høy kontrast og grafiske områder med ensfarget stoff, improvisert lappeteknikk, minimalisme, store tomme områder, og alternativ rutenettstruktur.

The Modern Quilt Guild er en ideell organisasjon med 14 000 medlemmer i mer enn 200 medlemsforeninger i 39 land. Den fremmer moderne quilting gjennom lokale foreninger, workshops, webinarer og en årlig quiltcon konferanse for moderne quilting.

QuiltCon 2020 ble holdt i Austin, Texas, 20.–23. februar 2020, og viste frem 400 bedømte moderne quiltearbeider fra quiltere over hele verden.

Referanser