REM (forkortelse av engelsk Rapid Eye Movement, «hurtig øyebevegelse») er en betegnelse på det søvnstadiet hvor hjernebølgene blir målt til å være nesten lik som når vi er våkne, men skjelettmuskulaturen er avslappet. En kan se hurtige øyenbevegelser på personer som er i dette stadiet, derfor har det fått betegnelsen Rapid Eye Movement. De fleste drømmer skjer på dette stadiet.
Søvn deles i 3 faser (lett søvn, dyp søvn og REM-søvn). Mennesker sover i cirka fem påfølgende sykluser på rundt 90 minutter der alle fem stadier kan inngå i hver syklus og der REM avslutter hver syklus.
NREM-søvn (ikke-REM-søvn) har tre stadier (tidligere 4): 1 og 2 som er lett søvn og 3 som er dyp søvn. I dyp søvn er hjernenaktiviteten langsom og muskelspenningen lav. Den dypeste delen av denne søvnen, deltasøvn, er viktig å ha for neste dag. De første syklusene i en normal søvnperiode er dominert av NREM. Det første REM-stadiet varer rundt 10 min, det andre og tredje varer litt lengre. Det siste stadiet av REM-søvn i løpet av natta, varer i opp til 90 minutter.
Alle drømmer helst i REM-stadiene (også kalt drømmesøvn). Hjernebølgene er nesten de samme som i våken til stand, men muskulaturen er avslappet og paralysert. Kompleksiteten og intensiteten i de synlige forestillingsbildene og drømmenes bisarrhet når sitt høyeste nivå i REM-søvn.
Nyere forskning viser at det er mulig å drømme under NREM-søvn, men det er en kvalitativ forskjell med hverdagstanker, ensformige og enkle tanker og eksekutiv tenkning (resonnering, problemløsning, beslutningstaking osv.).
I REM-søvn og NREM-søvn blir det oftest drømmehallusinasjoner, men mindre eksekutiv tenkning, jo senere på natten søvnstadiene forekommer. I dette er NREM-drømmer lik REM-drøm når førstnevnte er sent på natten.