| Ralph Kronig | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. mars 1904 Dresden | ||
| Død | 16. nov. 1995 Zeist | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Columbia University | ||
| Doktorgrads- veileder | Albert Potter Wills | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen | ||
| Utmerkelser | Max Planck-medaljen (1962) Fellow of the American Physical Society | ||
| Arbeidssted | Det tekniske universitetet i Delft (1939–1969) (arbeidsområde: teoretisk fysikk, avslutningsårsak: Emeritus, verv eller stilling: universitetslærer) Universitetet i Groningen | ||
| Fagfelt | Fysikk, spinn, kjernefysikk, røntgenspektroskopi, kvantemekanikk | ||
| Doktorgrads- studenter | Jan Korringa Jacob W. M. Baars Sijbrand Broersma | ||
Ralph Kronig (1904–1995) var en tysk fysiker.
Han er bl.a. kjent for å være den første som foreslo at elektronet hadde indre spinn, for Kramers-Kronig-relasjonene og for Kronig-Penney modellen.
Kronig foreslo i januar 1925 at elektronet har spinn, som en forklaring på den anomale Zeeman-effekten. Kronig forklarte idéen for Wolfgang Pauli, som var negativ. Pauli sa (i Hemmer og Olaussens oversettelse): «det er virkelig smart, men har naturligvis ingenting med virkeligheten å gjøre.» Dette førte til at Kronig ikke publiserte sin idé.
Elektronets spinn ble foreslått på nytt senere i 1925 av George Uhlenbeck og Samuel Goudsmit. Denne situasjonen kan være grunnen til at det aldri ble utdelt Nobelpris for elektronets spinn. Se mer historikk i artikkelen om spinn.