| Raufoss Ammunisjonsfabrikker | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Etablert | 1896 (Raufoss) | ||
| Opphørt | 1998 | ||
| Hovedkontor | Raufoss | ||
| Land | Norge | ||
 Raufoss Ammunisjonsfabrikker 60°43′49″N 10°36′36″Ø | |||
Raufoss Ammunisjonsfabrikker (RA) var en statseid industribedrift opprettet 11. januar 1896 på Raufoss for å produsere ammunisjon. Det første navnet på bedriften var Rødfos Patronfabrik og Krudtverk, endret i 1909 til Raufoss Patronfabrik.
Etter første verdenskrig ble produktspekteret utvidet med bl.a. kulelagere (1921–1929). Raufoss Ammunisjonsfabrikker eksporterte sine produkter blant annet til Bolivia. Da Bolivia var part i Chacokrigen 1932–35 ble RAs eksport tatt opp av Storbritannia i Folkeforbundet i 1934. Stortinget vedtok begrensninger i eksporten i 1935: Det ble forbudt å eksportere krigsmateriell til land i krig eller borgerkrig med mindre det var en forsvarskrig godkjent av Folkeforbundet.
I 1947 ble det vedtatt en lov for de militære bedriftene Raufoss Ammunisjonsfabrikker, Kongsberg Våpenfabrikk og Horten Hovedverft. Bedriftene ble fristilt fra statsforvaltningen som selvstendige industriselskaper. Etter andre verdenskrig var Raufoss Ammunisjonsfabrikkers produksjonsutstyr nedkjørt, og det ble brukt store midler både fra norsk og amerikansk side for å sette den i stand. Gjennom det amerikanske programmet Additional Military Production (AMP) fikk Raufoss Ammunisjonsfabrikker 28,5 millioner kroner i støtte.
I 1958 eksporterte RA til Cuba. Ammunisjonssalget skjedde i strid med stortingsvedtaket fra 1935 og førte til et politisk etterspill, kjent som Cuba-saken.
På 1960-tallet ble det satt igang produksjon av bildeler til Volvo, først aluminiumsstøtfangere og etterhvert andre komponenter. Raufossmopeden, og byggfasader av aluminium var andre satsinger. I 1968 ble Raufoss Ammunisjonsfabrikker omdannet til aksjeselskap, fortsatt heleid av Staten. I 1990 ble selskapet Raufoss AS (som det da het) børsnotert.
I 1995 ble bedriften delt. Raufoss Automotive produserte for bilindustrien. Norsk Hydro fikk kjøpt 40 % av aksjene ved oppstart og de resterende 60 % 1. april 1997. Forsvarsproduksjonen fortsatte under navnet Nammo AS med 45 % statlig eierskap, i samarbeid med den finske bedriften Patria Land & Armament Oy og det svenske konsernet Celsius AB.