 | Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Uttrykket rekker langt utover dagens vgs-system |
Realfag er en norsk og dansk betegnelse på eksakte vitenskaper, som matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag, gjerne forkortet MNT. MNT og det engelske akronymet, STEM, for science, technology, engineering and mathematics brukes gjerne som synonym til begrepet realfag.
 |
Innen realfag bruker man som oftest naturvitenskapelige arbeidsmetoder. Det vil si at man tilegner seg kunnskap om verden gjennom systematiske eksperimenter, gjerne ved bruk av presise måleinstrumenter og spesielt utstyr. Dessuten gjør man systematriske undersøkelser, observerer hva som skjer og tolker resultatene, noe som er sentralt innen all vitenskap. Å beskrive naturen ved hjelp av matematikk er også ofte sentralt.
Den naturvitenskapelige metoden kan oppsummeres som at man har en teori utledet av observasjoner. Ut av teorien kan man framstille en presis hypotese som skal kunne la seg avkrefte (falsifisere). Med utgangspunkt i hypotesen kan man gjøre forsøk som gir et resultat. Deretter må man tolke resultatet før man lander på en konklusjon. Hvis konklusjonen blir at hypotessen er feil må man endre teorien og begynne på nytt igjen, og slik kan man holde på helt til man har fått en teori som ikke lar seg avkrefte. Har man ikke kunnet avkrefte en teori tilstrekkelig mange ganger, er den blitt en lov.
I nesten alle forsøk og eksperimenter fins det feilkilder. Derfor er det viktig hvordan man tolker resultatene fra eksperimenter. Hvis man fortar flere forsøk, og får tellbare resultater, lønner det seg ofte å stryke de resultatene som ligger lengst unna gjennomsnittet og trekker det minste tallet man da får igjen fra det største og så dele diferensen man da får igjen på to. Da får man som regel hvor mange desimaler man skal ha med i resultatet man har kommet fram til.
Parametre, som er variable størrelser, er det viktig å bare variere en om gangen i forsøk. Det betyr at man som regel ikke skal teste ut flere forskjellige forhold på en gang. Bare variere ett forhold om gangen. Kontrollgruppe brukes mye i medisinsk forskning, og er nødvendig for å kunne endre minst mulig av parametrene på en gang. Men allikevel hender det ofte at det er parametere det er vanskelig å gardere seg mot.
Etter at utdanningsreformen Kunnskapsløftet 2006 ble innført høsten 2006, ble realfag et av programområdene elever på studiespesialisering har mulighet til å velge. Det ble innført fem femtimers programfag innen realfag i tillegg til tre tretimersfag, som kaltes X-fag. X-fagene var nye i Kunnskapsløftet 2006, og var ment å erstatte de tre timene elevene mistet dersom de valgte matematikk som programfag. Med Kunnskapsløftet 2006 fikk også de tradisjonelle femtimers realfagene nye navn og ny struktur.
Programfagene innen realfag kunne velges av elevene som hadde realfag som sitt programområde, men også av elever på andre studieforberedende utdanningsprogrammer – eksempelvis språk, samfunnsfag og økonomi eller formgivningsfag – dersom skolen tilbød det, og elevene på disse programområdene hadde valgt nok programfag fra sitt område.
Alle programfagene for realfag ga 0,5 ekstrapoeng utenom fagene Matematikk R2 og Fysikk 2, som begge ga 1 ekstrapoeng. Å velge bestemte realfag ga dessuten spesiell studiekompetanse, noe som krevdes for opptak til visse studier innen høyere utdanning.
Biologi var med Kunnskapsløftet 2006 også blitt et fag som har 5 timer både i Vg2 og Vg3. Før hadde det kun 3 timer i det som da het VKI (Vg2).
BIOLOGI 1 og 2 tilsvarte de tidligere fagene 2BI og 3BI
Fysikk var trolig det faget som i alle fall strukturelt sett ble minst forandret i Kunnskapsløftet 2006.
FYSIKK 1 og FYSIKK 2 tilsvarte de tidligere fagene 2 FY og 3 FY
Geofag bygget på Geografifaget fra 1. klasse i Studiespesialisering, og X-varianten av dette programfaget kunne erstatte de uketimene elever som valgte programfagene for Matematikk mistet.
Informasjonsteknologi 1 og 2 var to nye fag som ble innført med Kunnskapsløftet 2006. Disse to fagene fokuserte på hvordan informasjonsteknologi fungerer og hvordan det brukes i praksis. Fagområdene var for IT1: Digital samtid, Nettsteder og multimedia, og Database. For IT2: Planlegging og dokumentasjon, Programmering og Multimedieutvikling.
Kjemi ble med Kunnskapsløftet 2006 et fag med 5 timer både i Vg2 og Vg3. Før hadde det kun 3 timer, i det som da het VKI (Vg2).
KJEMI 1 og KJEMI 2 tilsvarte de tidligere fagene 2KJ og 3KJ.
Matematikk for realfag var beregnet på dem som tok realfag og ble regnet som den mest krevende og avanserte matten det undervises i den videregående skolen. R1 var beregnet å tilsvare de to fagene Matematikk for samfunnsfag 1 og 2. Realfagsmatematikken bygget på den teoretiske varianten av fellesfaget Matematikk, og man ble derfor anbefalt å forsikre seg om at man hadde tilstrekkelige kunnskaper før man gikk i gang med R1 og R2.
MATTE R1 og R2 tilsvarte de tidligere fagene 2MX og 3MX.
Matematikk for samfunnsfag var beregnet på dem som ikke planla å ta mange realfag i løpet av videregående skole, men kunne også tas av elever som syntes matematikk var vanskelig, men allikevel ville ha et realfaglig grunnlag å kunne bygge videre på. Matematikk for samfunnsfag bygget på både den praktiske og den teoretiske varianten av fellesfaget Matematikk. De som ikke tok Matematikk som programfag, skulle ha 3 uketimer (84 årstimer) av enten den praktiske eller teoretiske varianten av fellesfaget Matematikk. MATTE S2, tilsvarer 3MZ
Matematikk X kunne bare leses parallelt med eller etter R1. Dette faget omhandlet ikke de samme temaene som de andre matematikkfagene, men skulle gi eleven mer kunnskap i matematikk. Dette faget skulle erstatte de timene med fellesfag elever som valgte Matematikk som programfag skulle hatt.
Fagområder i X var komplekse tall, tallteori med kongruensregning og sannsynlighetsregning og statistikk.
Naturfag skulle etter Kunnskapsløftet 2006 undervises på Vg1 etter studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående opplæring. Yrkesfagelevene måtte ha to timer av Naturfag på Vg1, mens de studieforberedende elevene måtte ha fem timer. Elever som tok Allmennfaglig påbygning, måtte ta de resterende tre timene de manglet fra Vg1 for å kunne få generell studiekompetanse.
Teknologi og forskningslære var et nytt fag som ble introdusert i Kunnskapsløftet 2006, rettet særlig mot elever som ønsket seg inn på ingeniørstudier. Dette faget fokuserte i hovedsak på praktisk bruk av realfag, og kunne dermed være et supplement til de andre realfagene. Per 2006 fantes det ikke læremidler som var skreddersydd etter læreplanen i faget.
I 2020 introduserte norske skolemyndigheter en revidert versjon av reformen fra 2006: Kunnskapsløftet 2020.
Mange realfagsstudier krever at man har et grunnlag fra vgs og krever derfor bestemte realfag som de mener man må ha for å kunne klare å gjennomføre studiet.
Mangler man realfag finnes det muligheter for å studiere det i høyere utdanning allikevel. Det finnes blant annet ordninger for ingeniørstudier der man kan ta et forkurs for å fylle opp med realfagene man trenger for å komme inn på Ingeniørstudier i Norge. Disse kursene er som regel ettårige. Det tilbys også tre-terminsordning der studentene må bruke de to første sommerferiene sine til å komme à jour med de andre ingeniørstudentene. Det er på den andre siden viktig å poengtere at disse ikke tilsvarer fag i vgs, og derfor ikke kan dekke opptakskriterier for andre studier. Unntaket er Universitetet for miljø- og biovitenskap som har ett ettårig grunnstudium som dekker opptakkravene til ulike studium avhengig av hva man velger.
Nasjonalt senter for realfagsrekruttering eies av Kunnskapsdepartementet og holder til på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Senteret skal først og fremst motivere elever og foreldre til å satse på realfag. Dernest skal senteret informere om betydningen av realfag for senere valg av utdanning og yrke.
Teknologiforum Rogaland (TeFoRo) er en stiftelse som administrerer samarbeid mellom næringslivet og skolen.