Reality-TV er en programsjanger for fjernsyn som viser personer som opptrer som seg selv, ikke skuespillere i roller, og som handler i «virkelige» situasjoner, enten de utfører dagligdagse gjøremål i sitt vanlige liv eller utfører arrangerte oppgaver i et konstruert miljø. Reality-TV låner formgrep fra dokumentarfilm, fra fiksjonsfilm eller dramatikk med et skrevet manuskript og fra underholdningsprogram. Deltakerne skal ofte utføre en bestemt oppgave eller konkurrere med hverandre. Reality-TV er vanligvis formet som en serie med flere episoder som sendes fast hver dag eller uke.
Eksempler på populære realityserier er Big Brother, Farmen, Sjarmørskolen, Paradise Hotel, Kompani Lauritzen, 71° nord, Anno, Ikke lov å le på hytta, Melodi Grand Prix, Skal vi danse, Stjernekamp, Maskorama eller Heia Tufte. Den dramaturgiske motoren er vanligvis utstemming, og intriger fremprovoseres gjennom dette. Mange norske realityserier følger en streng programoppskrift kjøpt fra utenlandske suksesserier.
Konkurransedrevet reality er serier hvor den dramaturgiske drivkraften er konkurransene og resultatet av disse. Noen ganger deler reality-TV funksjoner med andre sjangre, som for eksempel quizprogrammer. De kan for eksempel innebære å konkurrere med andre om å vinne en premie. Der en pengepremie ikke direkte er en del av programmene, tiltrekker andre potensielle intensiver et bredt spekter av deltakere. Disse kan omfatte berømmelse, opplæring og ferdighetstilegnelse. Reality-TV kan lages svært billig. Det gir publikum en direkte tilknytning til de som deltar og således engasjerer reality-TV sitt publikum og ber om nesten ingenting tilbake.
