| Redalen | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
 Redalen 60°53′31″N 10°40′01″Ø | |||
Redalen er et område i Gjøvik kommune.
I middelalderen var Redalen del av «Mannheims herad» som også omfattet nordre del av Vardal (muligens Braastad sogn).
Redalen var fra eldre tid en del av Ringsaker prestegjeld, Redalens fjerding, men ble overført til Biri prestegjeld i 1821 (ved kongelig resolusjon av 6 jan 1821). Området inkluderte da gårdene Undset og Skjønsby i nord, Sveen i sørøst, Lien og Kvattum i vest, dvs gårdene med nummer 97-104 i Biri og Snertingdal iht. matrikkelutkastet av 1950. Se Liste over gårder i Gjøvik. Litt grovt kan man si at området var en trekant avgrenset av Kremmerodden (i Mjøsa, ca. 2 km nord for Mjøsbrua) i nord, Stokkelva i sør og elva Pukua i vest. Redalen grenser i nord mot Biri, i sør mot Vardal, i øst mot Mjøsa (Ringsaker) og i vest mot Snertingdal.
I verdslig (dvs annen enn geistlig/kirkelig) sammenheng hørte Redalen til Biri, med unntak av gården Undset som i eldre tid hørte til Ringsaker – dvs den eneste gård på vestsida av Mjøsa som i denne sammenheng hørte til Hedmark.
Redalen Annexkirke, ved gården Bjørke, er nevnt på 1300-tallet.
I 1910 ble Redalen delt mellom Biri og Snertingdal herreder. I postal sammenheng inngikk på 1900-tallet også den nordligste delen av Vardal i Redalen.
I 2007 finnes Redalen skolekrets som omfatter et noe mindre område enn det som er beskrevet over.
Sentralt i området finnes tettstedet Redalen, som inntil ca. 1990-tallet hadde eget postkontor 2824 Redalen. Tettstedet hadde tidligere meieri, butikk, kafe, gjestgiveri, bensinstasjon og bilverksted.
I dag har Redalen en barnehage, skole og idrettslag.
Høgfællet i Redalen, som har blitt en turistattraksjon. Denne fossen får folk fra Gjøvik, Hamar og Lillehammer til å komme å bade på grunn av de fine omgivelsene og den relativt varme kulpen som har blitt dannet der. Kulpen pleier som regel å ha 1 til 2 grader varmere vann enn hva Mjøsa har, grunnet steinene rundt som holder seg varme etter en solskinnsdag. Høgfællet sin popularitet tok fart da de siste scenene av filmen Askeladden i dovregubbens hall ble filmet der. Dette skapte stor oppmerksomhet rundt Høgfællet.