| Reidar Kristoffersen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. juli 1918 Nedre Eiker Drammen | ||
| Død | 7. sep. 1942 (24 år) Trandumskogen Ullensaker | ||
| Beskjeftigelse | Sjåfør, motstandskjemper, gjenvinningsoperatør | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Saborg (Osvald-gruppen) | ||
Reidar Kristoffersen (født 24. juli 1918 i Nedre Eiker, død 7. september 1942 ved Trandumskogen) var en norsk sjåfør ved Oslo Renholdsverk, og sabotør og motstandsmann under krigen.
Han var sønn av Amalie f. Sørlie i 1891 i Lier, og Jørgen Kristoffersen (f. 1892) i Krokstadelva. Han ble gift med Hanna Lovise f. Åsvestad fra Lillehammer i 1941.
Kristoffersen var med å sloss mot Franco i den spanske borgerkrigen, og var med i krigen i Norge i 1940.
Under okkupasjonen var han tilsluttet Osvald-gruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. I det illegale arbeidet gikk Kristoffersen under dekknavnet «Didrik».
Kristoffersen deltok i sprengningen av Oslo Vestbanestasjon den 1. februar 1942.
Han ble pågrepet i Drammen samme vår (april) og utsatt for hard tortur, uten å sprekke, og dømt til døden 5. september.