Rekketun er en form for tunskipnad hvor husene er lagt langs en felles gate mellom tunene og husene som tilhører de enkelte brukene. Rekketun er typisk for bebyggelse i dalsider. Setesdal og Telemark er de mest kjente områdene, men rekketun finnes også på Vestlandet og i Nord-Norge.
Ofte var det slik at beboelseshus var i en rekke og uthus i en annen rekke med bygdeveien gjennom tunet og mellom rekkene. Slik kunne det være på enbølte og mangebølte gårder.
I Setesdal plasseres loftet ved stuehusets gavlvegg, og er gården delt i flere bruk ligger de andre med loft og stue i samme rekke. I Telemark sto loftet på rekke sammen med uthusene. Og på Voss var det tre rekker, stuehusene, loft og bur og uthusene i en tredje rekke.
I Møre og Romsdal er rekketunet mest typisk for Nordmøre og deler av Romsdal. I Romsdal var det slik at mange rotete klyngetun ved utskiftingen ble erstattet av enkeltgårder med rekketun.
I Nord-Norge er gode havneforhold, naust og sjøhus ofte en del av tunskipnad og et rekketun. Stuehusene ligger i neste rekke, mens fjøs og løer er mer tilbaketrukket.
Arne Lie Christensen skriver at rekketunet uten tvil er meget gammelt i Norge. Han antyder en mulig sammenheng mellom jernalderens langhus med flere husfunksjoner i en og samme rekke til rekketun i nyere tid.