Pungmeisfamilien (Remizidae), også kalt pungmeiser, er en familie med sangfugler (Passeri) i delgruppen Passerida. Det er imidlertid uklart om familien taksonomisk inngår i overfamilien Paroidea eller Sylvioidea. Pungmeisfamilien består av tre slekter med tilsammen 11 arter. Ingen av artene hekker regulært i Norge.
Pungmeis (Remiz pendulinus) er observert i Norge ved flere anledninger, og ved minst to tilfeller har arten hekket her; på Jæren i Rogaland i 1990 og og på Lista i Vest-Agder i 1991. Arten har imidlertid ingen etablert hekkebestand i Norge (det vil si, mer enn 20 reproduserende individer i minst 10 år). Den regnes derfor som ikke egnet (NA) for norsk rødlisting.
Biologi
Pungmeiser er må fugler, og de afrikanske artene ser ut til i snitt å være såvidt noe mindre enn de eurasiske og den nordamerikanske. Fuglene måler omkring 7,5–12 cm (typisk 8–10 cm). Vekten ligger rundt 5–12,5 g (typisk 6–9 g).
Navnet «pungmeis» har sammenheng med de kuleformede hengende redene som de fleste artene bygger. Noen av disse redene er uten sidestykke når det gjelder å lure rovdyr; en fremtredende og godt synlig sideinngang fører nemlig til et grunt falskt hulrom, mens den egentlige inngangen til det ekte reirkammeret er et rør som, når den ikke brukes, ligger flatt som om den var taket på den falske inngangen! Noen pungmeiser har også den kanskje mest jevnt fordelte foreldrefunksjonen blant fugler, men dennbe likheten har også en ulempe: siden begge partene er i stand til å oppdra ungene alene, streber hver av dem etter å forlate reiret før partneren gjør det.
Habitatet består gjerne av åpne busk- eller skogsområder som spenner fra ørkenbuskas til busker ved sumpkanter eller åpne elvenære skoger, selv om én art også lever i regnskog.
Dietten består hovedsakelig insekter og andre leddyr, men fuglene spiser også noe frukt, frø og nektar når det er lite med insekter. De oppfører seg mye som meiser når de aktivt leter etter mat nær tuppen av greiner, ofte hengende opp-ned. Fuglene holder også fast store byttedyr med én fot, mens de river dem i stykker. I motsetning til meiser bruker de ofte de skarpe nebbene sin til å stikke inn i en galle eller stengel, for deretter å åpne nebbet for å få tilgang til byttet som skjuler seg inne.
Pungmeiser er hovedsakelig monogame med biparental foreldreskap; noen (Anthoscopus) er også kooperative hekkere. Både polyandri og polygyni forekommer blant pungmeisene, der likheten i foreldrenes roller har gitt begge kjønn muligheter for flere parringer. Hos Remiz og Anthoscopus er reirene hengende, kuleformede strukturer som hovedsakelig er laget av plantefiber (slik som «dun» fra takrør og poppel) og ull, med en falsk inngang hos Anthoscopus. Auriparus-reir har en kjerne av mykt plantemateriale og ull, som er vevd inn i omkringliggende og støttende smågreiner. Fra utsiden fremstår de som imponerende kuler av kvister og torner som avskrekker potensielle rovdyr.
Pungmeiser legger vanligvis 3–8 egg. Begge kjønn bygger reiret, ofte starter hannen byggingen som en del av kurtisen. Begge kjønn ruger eggene, bortsett fra hos Auriparus, der hunnen alene tar seg av rugingen. Både hanner og hunner (og eventuelle hjelpere) mater ungene. Rugingen tar 14–17 dager, og ungene forlater reiret etter 17–24 dager. Etter at de har forlatt redet blir ungene ofte matet av en forelder (eller hjelpere) i opptil tre uker.
.jpg)
