| Rex Stout | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. des. 1886 Noblesville | ||
| Død | 27. okt. 1975 Danbury | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, romanforfatter, manusforfatter, radioprogramleder, science fiction-forfatter, novelleforfatter, krimforfatter, humorist | ||
| Utdannet ved | University of Kansas Topeka High School | ||
| Ektefelle(r) | Pola Stout (1932–) Fay Kennedy (1916–1932) | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | Premio Edgar Grand Master (1959) | ||
Rex Todhunter Stout (født 1. desember 1886, død 27. oktober 1975) var en amerikansk forfatter som er best kjent som skaperen av den fiktive detektiven Nero Wolfe, beskrevet av anmelderen Will Cuppy som «denne Falstaff (en Shakespeare-skikkelse i blant annet De lystige koner i Windsor) blant detektivene». Wolfes assistent Archie Goodwin nedskrev detektivens oppdrag fra 1934 (Fer-de-Lance) til 1975 (A Family Affair). Nero Wolfe-serien ble nominert til å være århundrets beste krimserie ved BoucherCon 2000, verdens største kriminalforfatter kongress, og Rex Stout ble nominert til århundrets beste krimforfatter.
Stout skrev ikke mindre enn 46 romaner, 40 noveller og utallige småhistorier om Wolfe. Robert Goldsborough har fortsatt å skrive om Wolfe etter Stouts død.
Stout ble født i Noblesville, Indiana som sønn av John Wallace Stout og Lucetta Elizabeth Todhunter Stout.
I 1889 kjøpte John Stout en gård der sønnen vokste opp med gårdsarbeid, men leste alt han kom over og skjerpet sine talegaver for å unngå straff. Hans far var kveker og opptatt av at barn aldri skulle straffes uten først å få forsvare seg. Rex Stout ble flink til dette. Han var også skoleflink, både til matematikk og til å lese og skrive. Alt som 13-åring, tre år yngre enn de andre i klassen, begynte han på Topeka High School.
Stout hadde lest hele Bibelen to ganger da han var fire år gammel. Han var delstatens stavemester (spelling bee) som 13-åring. Stout kom inn på University of Kansas, Lawrence. Hans søster, Ruth Stout, forfattet flere bøker blant annet med sosiale kommentarer.
Han tjenestegjorde i U.S. Navy fra 1906 til 1906 som tjener på president Theodore Roosevelts offisielle yacht. De neste fire årene hadde han omtrent 30 forskjellige jobber (i seks stater), blant annet ekspeditør i sigarbutikk, mens han solgte dikt, historier og artikler til forskjellige magasiner.
Det var ikke skrivingen, men oppfinnelsen hans av et skolebanksystem omkring 1916 som skaffet ham nok penger til å foreta en utstrakt reise i Europa. Rundt 400 skoler i USA tok i bruk systemet hans for å holde greie på pengene skolebarna sparte på skolen, og han fikk utbetalt royalty. I 1916 giftet Stout seg med Fay Kennedy fra Topeka. De ble separert i 1933, og Stout giftet seg samme år med Pola Hoffman fra Wien, Østerrike.
Stout startet sin litterære karriere på 1910-tallet med å skrive for pulps (billigbøker, «lefser» trykt på grovt papir) og publiserte romantiske historier, eventyr og noen noveller som grenser til detektivhistorier. Rex Stouts første historier dukket opp blant annet i All-Story Magazine. Han solgte artikler og historier til forskjellige magasiner, og ble forfatter på fulltid i 1927. Stout mistet pengene han hadde tjent som forretningsmann på børskrakket i 1929.
I Paris i 1929 skrev han sin første bok, How Like a God, en uvanlig psykologisk historie skrevet i andreperson. Gjennom karrieren mestret Stout en mengde litterære former, som noveller, romaner og science fiction, blant dem en pionérroman innenfor sjangeren politisk thriller, The President Vanishes (1934).
Tilbake i USA begynte Stout å skrive kriminalromaner. Den første var Fer-de-Lance, som introduserte Nero Wolfe og hans assistent Archie Goodwin.
Romanen ble utgitt av Farrar & Rinehart i oktober 1934, og en forkortet utgave som Point of Death i The American Magazine (november 1934). I 1937 skapte Stout Dol Bonner, en kvinnelig privatdetektiv. Hun dukket opp igjen i hans Nero Wolfe-historier som et tidlig eksempel på en kvinnelig privatetterforsker som hovedperson, i The Hand in the Glove. Etter 1938 fokuserte Stout på mysterier. Han fortsatte å skrive på Wolfe-serien – i det minste en utgivelse hvert år – inntil sin død i 1975, 88 år gammel.
Under andre verdenskrig skrev Stout færre detektivfortellinger, og sluttet seg til Fight for Freedom-organisasjonen, og skrev propaganda. Han var vert for tre ukentlige radioprogrammer, og koordinerte amerikanske forfatteres bidrag til krigsinnsatsen. Etter krigen vendte Stout tilbake til å skrive Nero Wolfe-romaner og levde som gentleman-bonde på eiendommen sin ved High Meadows i Brewster, nord for New York. Han var president for Authors Guild («Forfatterlauget») og Mystery Writers of America, som i 1959 ga Stout Grand Master Award — den høyeste utmerkelsen i krimsjangeren.
Stout mistet flere venner fordi han støttet Vietnamkrigen og dens formål. Men like hardt stod han på sin fordømmelse av president Nixon for hans rolle i Watergate-skandalen, et svik mot USAs grunnlov. Romanen A family affair er skrevet som Nero Wolfes oppgjør med Nixon. Forfatterkollegaen Thomas Gifford (1937-2000) skrev at minst like risikabel var The doorbell rang, skrevet som Wolfes oppgjør med J. Edgar Hoover og FBI.
Stout hadde et langvarig vennskap med den britiske humoristen P. G. Wodehouse, som skrev Jeeves-romaner og noveller. De var begge fan av hverandres arbeid, og det er klare paralleller mellom karakterene og teknikkene deres. Wodehouse bidro med forordet til Rex Stout: A Biography, John McAlees Edgar-prisvinnende biografi fra 1977 av forfatteren (nyutgitt i 2002 som Rex Stout: A Majesty's Life).
Rex Stouts Nero Wolfe bøker er listet nedenfor i den rekkefølge de ble publisert.
Rex Stout's Nero Wolfe kortromaner er oppført i den rekkefølgen de først ble publisert.