Abū Bakr Muḥammad ibn Zakariyā ar-Rāzī

Bakgrunn

Før han ble lege beskjeftiget han seg med musikkteori. Han var leder for et sykehus i Rayy, og overtok senere et tilsvarende embete i Bagdad.

Medisinsk virke

Han skal ha gjort en rekke oppdagelser innenfor medisinsk vitenskap, behandling og kjemi; han skal ha vært den første som skilte kopper fra meslinger og den første som oppdaget en rekke kjemiske stoffer, inkludert parafin.^{[trenger referanse]} Edward Granville Browne beskrev ham som den "sannsynligvis største og mest originale av legene og en av de mest produktive forfatterne."^{[trenger referanse]}

Selv om han var utdannet i musikk, matematikk, filosofi og metafysikk, valgte han medisinen som sitt fagfelt. Her var han en foregangsmann for eksperimentell medisin.^{[trenger referanse]} Han har blitt beskrevet som pediatriens far^{[trenger referanse]}, og dessuten var han en pioner innenfor oftalmologi^{[trenger referanse]}. Han var også den første som brukte humoralpatologi for å skille mellom smittsomme sykdommer.^{[trenger referanse]} Han ble den øverste legen ved sykehusene i Rayy og Bagdad.

Som alkymist er han kjent for sin studie av svovelsyre og etanol. Ar-Rāzī var en rasjonalist som hadde stor tro på fornuften, og av folkene i hans samtid ble han beskrevet som liberal, fordomsfri og dristig i måten han formidler sine ideer på.^{[trenger referanse]}

Han reiste mye, men mest i Persia. Som lærer i medisin tiltrakk han seg studenter som fra før av hadde ulike yrker, og det ble sagt at han behandlet sine pasienter med medfølelse og hengivenhet, uavhengig av om de var fattige eller rike^{[trenger referanse]}.

Da Salernoskolen flere hundreår senere ville studere Hippokrates, fantes det ingen kunnskaper om hans skrifter i vesterlandene, og man måtte derfor oversette Razis Continens fra arabisk til middelalderlatin for å få tilgang til Hippokrates' verker.