| Rhinoncomimus | |||
|---|---|---|---|
Rhinoncomimus latipes
| |||
| Nomenklatur | |||
| Scleropteridius Wagner, 1940 | |||
| Populærnavn | |||
| småsnutebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Snutebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 8 | ||
| Habitat | terrestrisk, på planter | ||
| Utbredelse | holarktisk | ||
| Inndelt i | |||
Rhinoncomimus er en slekt av små, runde, mer eller mindre skjellkledte snutebiller.
Små (ofte 2 – 3 mm), sterkt hvelvede, ofte nærmest kulerunde biller. På farge er de mursteinsrøde til svarte, uten påfallende tett skjellkledning. Hodet er temmelig lite, fasettøynene er store, men flate, snuten er krum. Antennene er knebøyde, med en markert kølle, og sitter festet på snuten i den ytre halvdelen. Brystskjoldet (pronotum) er mye smalere enn dekkvingene, sidene er rundede. Dekkvingene er ovale. Beina er forholdsvis korte, og kan foldes tett inntil kroppen.
Småsnutebillene lever for det meste på ulike slags urter og småbusker. Larvene utvikler seg vanligvis i modnende frø i belger, frøkapsler eller lignende, eller i blomster. Om småsnutebillene blir forstyrret, folder de beina og snuten inntil kroppen og lar seg falle til bakken. De er da vanskelige å skille fra små frø eller sandkorn. Denne arten lever på gjøksyre.
Slekten er hjemmehørende i Øst-Asia, men én art er innført til USA og har spredt seg der.