| Rhipidocyrtus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Rhipidocyrtus Falin & Engel, 2014 | |||
| Populærnavn | |||
| snyltebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Tenebrionoidea | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 1 | ||
| Habitat | terrestrisk, parasitter på andre insekter | ||
| Utbredelse | Asia | ||
| Inndelt i | |||
Rhipidocyrtus er en slekt av snyltebiller som skiller seg ganske mye fra andre biller når det gjelder utseende og levevis. De er blant de svært få billene som lever som parasittoider, det vil si at larvene utvikler seg på en vert som de til slutt dreper, i motsetning til ekte parasitter som ikke dreper verten sin. Arten ble beskrevet fra et eksemplar innsamlet på Borneo i 1907, dette ble imidlertid delt opp i flere deler og dissekert for beskrivelse, og delene kom etter hvert bort fra hverandre. Etter over 100 år ble delene gjenfunnet og ført sammen slik at denne sjeldne arten endelig kunne beskrives formelt.
En forholdsvis stor og kraftig, brun snyltebille. Hannene har buskformede antenner.
Snyltebillene lever som parasitoider på andre insekter, det vil si at larvene utvikler seg på eller inne i en vert som de til slutt dreper. Dette i motsetning til såkalte ekte parasitter, som ikke dreper verten sin. Blant vertene finnes kakerlakker, treborende biller, bier og veps. De nyklekte larvene, som blir kalt planidium-larver, er små, langbeinte og kjappe. De kryper omkring til de finner en passende vert og hekter seg fast i denne, og forandrer seg deretter til en tykk, kortbent larve som spiser på verten.
Arten er bare kjent fra ett eksemplar fra Borneo.