Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og kontrollorgan. Den fører kontroll med at statens midler brukes og forvaltes i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, gjennom revisjon av statsregnskapet, revisjon av statens eierstyring i statlig eide selskaper og forvaltningsrevisjon som vurderer forvaltningens måloppnåelse. Riksrevisjonen er uavhengig av regjeringen og forvaltningen, og hjemmelen er nedfelt i Grunnloven § 75 bokstav k og i lov om Riksrevisjonen av 13. desember 2024. Loven trådte i hovedsak i kraft 1. januar 2025, med deler i kraft fra 1. oktober 2025 og den nye ledelsesmodellen fra 1. januar 2026.
Riksrevisjonen har per 2026 hovedkontor i Oslo, med regionkontorer i Bergen, Bodø, Hamar, Kristiansand, Tromsø og Trondheim. Den ledes av fem riksrevisorer valgt av Stortinget, som sammen utgjør Riksrevisorkollegiet. Stortinget utpeker også leder og nestleder blant de fem. Lederen omtales populært som «riksrevisoren», men formelt har alle de fem medlemmene denne tittelen. Etter den nye riksrevisjonsloven er kollegiets revisjonsfaglige rolle skilt fra den administrative ledelsen, som fra 1. januar 2026 utøves av en revisjonsdirektør.
Revisjonstyper
Riksrevisjonen reviderer ut fra fire revisjonstyper:
Finansiell revisjon bekrefter at regnskapene er uten vesentlige feil og at disposisjonene er i tråd med Stortingets vedtak.
Etterlevelsesrevisjon kontrollerer at statlige virksomheter bruker bevilgede midler i samsvar med lover, forskrifter og Stortingets budsjettvedtak.
Forvaltningsrevisjon er systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ved offentlige tiltak.
Revisjon av statens eierstyring vurderer om statsråden har utøvet sin oppgave som forvalter av statens interesser i selskaper i samsvar med Stortingets vedtak.
Riksrevisjonen følger de internasjonale revisjonsstandardene ISSAI som utvikles av INTOSAI.
Historie
Opprettelsen
Det konstitusjonelle grunnlaget for en uavhengig revisjon ble nedfelt i Grunnloven av 17. mai 1814 § 75 bokstav k, der Stortinget fikk myndighet til å utnevne fem revisorer som hvert år skulle gå gjennom statens regnskaper. Bestemmelsen ga Stortinget et verktøy for å kontrollere kongens og regjeringens forvaltning av statens midler. Korrupsjon hadde lenge vært et utbredt problem i det norske embetsverket, og antall korrupsjonssaker holdt seg høyt også etter 1814.
Fra 1822 til 1918 hadde et eget revisjonsdepartement ansvaret for den administrative revisjonen av statens embetsmenn. Det forelå dermed et todelt system der Stortingets statsrevisjon utførte den konstitusjonelle revisjonen av hovedregnskapet, mens regjeringen i praksis utførte den løpende kontrollen av seg selv. I 1918 ble Statsrevisjonen og Revisjonsdepartementet slått sammen under navnet Statsrevisjonen. Institusjonen fikk navnet Riksrevisjonen i 1938.
Korrupsjon og økonomiske misligheter var et stort arbeidsfelt i de første tiårene, og det var også mange uregelmessigheter i forvaltningen under første verdenskrig. På 1930-tallet ønsket riksrevisoren at Riksrevisjonens eget budsjettforslag skulle legges fram for Stortinget framfor Finansdepartementet, for å øke uavhengigheten fra forvaltningen som kontrolleres. Stortingspresident Hambro motsatte seg dette av frykt for at Riksrevisjonen skulle bli for maktglad. På 1990-tallet ble Bjarne Mørk Eidem og stortingspresident Benkow enige om at budsjettforslaget skulle gå direkte til Stortingets presidentskap.
Begrepet forvaltningsrevisjon ble tatt i bruk i Riksrevisjonen i 1979, etter at det tidligere ble omtalt som «formålsrevisjon» eller «resultatorientert revisjon». Lovfestingen og styrkingen av forvaltningsrevisjonen på 1990-tallet markerte en utvidelse av institusjonens rolle.
Organisering
Riksrevisorkollegiet er Riksrevisjonens øverste organ. Medlemmene møtes regelmessig, og beslutninger fattes ved flertallsavgjørelser der minst tre av de fem riksrevisorene må være enige. Vervene fordeles mellom partiene basert på styrkeforholdet etter stortingsvalget, og kollegiet har de siste tiårene vært sammensatt av tidligere politikere fra ulike partier, med en kjerne fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, samt periodevise plasser til Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Den norske kollegialmodellen, med fem politisk oppnevnte riksrevisorer som styrer institusjonen i fellesskap, skiller seg fra modellen i de fleste andre land, der øverste revisor er en enkeltperson eller en revisjonsdomstol.
Den administrative ledelsen ble fra 1. januar 2026 omdøpt fra «revisjonsråd» til revisjonsdirektør. Jens Arild Gunvaldsen har vært Riksrevisjonens øverste administrative leder siden mai 2016.
Organisasjonen er fordelt på sju avdelinger: to for regnskapsrevisjon, to for forvaltningsrevisjon, en avdeling for kontroll av disposisjonene, analyse og statsregnskap (KAS), en støtte- og utviklingsavdeling og en administrasjonsavdeling. I tillegg finnes fire staber for internasjonalt arbeid, strategi og styring, kommunikasjon og juridiske spørsmål.
Rapportering
Riksrevisjonen rapporterer til Stortinget gjennom egne dokumentserier:
Dokument 1: den årlige rapporten om regnskapsrevisjon av statsregnskapet og statens regnskaper
Dokument 2: Riksrevisjonens årlige melding om egen virksomhet
Dokument 3-serien: forvaltningsrevisjoner, som rapporteres fortløpende, samt den årlige rapporten om revisjon av statens eierstyring (Dokument 3:2)
Hjemmel for rapporteringen finnes i riksrevisjonsloven kapittel 4 og 5. Merknader skal forelegges berørt statsråd til uttalelse før de sendes videre. Når rapportene er overlevert Stortinget, behandles de av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, som avgir innstilling før plenumsbehandling.
Riksrevisjonen graderer kritikken i sine merknader i tre nivåer: «ikke tilfredsstillende», «kritikkverdig» og «sterkt kritikkverdig», hvor den siste er den strengeste kategorien. Skalaen ble redusert fra fire til tre nivåer i 2022.
Budsjett
Riksrevisjonen finansieres over en egen post på statsbudsjettet (kapittel 51). For 2026 ble det bevilget 715,7 millioner kroner, fordelt på driftsutgifter, spesielle driftsutgifter og bidrag til internasjonale organisasjoner og nettverk. Budsjettforslaget legges fram direkte for Stortingets presidentskap, ikke for Finansdepartementet, etter en ordning som ble innført under Bjarne Mørk Eidem på 1990-tallet.
Internasjonalt arbeid
Riksrevisjonen er medlem av INTOSAI og deltar i samtlige fagkomiteer for finansiell, forvaltnings- og etterlevelsesrevisjon. Norge er vertskap for INTOSAI Development Initiative (IDI), som har hatt hovedkontor i Oslo siden 2001 og bidrar til kapasitetsbygging hos andre lands riksrevisjoner. Lederen av Riksrevisorkollegiet er styreleder i IDI.
Riksrevisjonen deltar også i EUROSAI og i nordisk samarbeid mellom riksrevisjonene.
Kritikk og debatt
Riksrevisjonens praksis og organisering har vært gjenstand for både faglig og politisk debatt. I 2017 stoppet Riksrevisjonen en pågående etterlevelsesrevisjon av sikkerhetsarbeidet på Stortinget etter motstand fra stortingspresidentskapet. Forskeren Harald Espeli (BI) har kritisert dette som et brudd på revisorers uavhengighetsprinsipp.
Harberg-utvalget (Dokument 21, 2020–2021) tok opp Riksrevisjonens kollegialmodell og anbefalte å skille kollegiets revisjonsfaglige rolle fra den administrative ledelsen. Et eget utvalg lagt fram i Dokument 19 (2023–2024) gjennomgikk Riksrevisjonens virksomhet og dokumenterte interne styrings- og organisasjonsmessige svakheter. Utvalgets arbeid lå til grunn for riksrevisjonsloven av 2024.
Forholdet mellom forvaltningsrevisjon og det reviderte forvaltningsapparatet har vært studert blant annet av Kristin Reichborn-Kjennerud ved OsloMet. I en undersøkelse blant 353 norske embetsmenn, publisert i Public Administration i 2013, dokumenterte hun hvordan forvaltningen opplever Riksrevisjonens forvaltningsrevisjoner og hvilke spenninger som oppstår i ansvarsforholdet til politisk ledelse. Riksrevisjonen selv har framholdt at oppgaven er å vurdere statsforvaltningens oppfølging av Stortingets vedtak, ikke å påvirke politikken.
Konkrete forvaltningsrevisjoner har også utløst debatt. Riksrevisjonens kritikk av Olje- og energidepartementets eierstyring av Equinor i Angola (2020) ble bestridt av departementet, som mente Riksrevisjonen vurderte forhold som lå utenfor revisjonsmandatet. Saken ble behandlet i åpen kontrollhøring i Stortinget 26. februar 2021.
Ledere
Riksrevisjonens øverste leder har skiftet tittel og rolle gjennom historien. Statsrevisjonens kollegium fra 1816 valgte ordfører blant sine medlemmer, mens Revisjonsdepartementet (1822–1918) hadde flere parallelle hovedrevisorer. Etter sammenslåingen i 1918 og navnebyttet til Riksrevisjonen i 1938 fikk institusjonen én øverste leder. Listen under viser ledere av kollegiet siden 1990:
.jpg)
.svg){kind=small}