Riksteppene

Riksteppene
«Riksteppene» fra 1899 utstilt i Dronning Sonja KunstStall i 2026
KunstnerGerhard Munthe (forarbeider, kartonger/mønsterforelegg), Frida Hansen og Det norske Billedvæveri (vevnader)
År 1899
TeknikkBilledvev
Dimensjoner«Sigurd og Balduin»:
456 × 340 cm (ca. 15,5 m²)
«Indtoget i Myklegaard»:
452 × 336 cm (ca. 15,2 m²). × cm
PlasseringDe kongelige samlinger

«Riksteppene» (også omtalt som «Rigstæpperne», «Slots-tepperne» og annet) er to monumentale billedtepper utført i 1899 ved Det norske Billedvæveri i Oslo under ledelse av Frida Hansen (1855–1933) etter tegninger av Gerhard Munthe (1849–1929). Motivene skildrer kong Sigurd Jorsalfare (Sigurd I Magnusson) og hans historiske norske korstog fra 1108 til 1111, blant annet til Jorsal (Jerusalem) og Miklagard (Konstantinopel).

Billedvevnadene ble stilt ut i Oslo i 1900 og vakte stor oppsikt og beundring. De fikk også internasjonal oppmerksomhet og ble belønnet med gullmedalje på verdensutstillinga i Paris i 1900. Etter en offentlig kampanje for å bevare teppene som norske nasjonalskatter, ble de kjøpt inn av staten til Det kongelige slott i 1902. Der hang de i den øvre vestibylen under kongene Oscar II, Haakon VII og Olav V. Vevnadene falmet gjennom årene av dagslyset og ble tatt ned under den store rehabiliteringa av Slottet i 1990-åra for sikre dem mot ytterligere påvirkning og slitasje.

Billedteppene

«Kong Sigurds reise til Jorsal; Sigurd og Balduin», vevd av Det norske Billedvæveri etter Gerhard Munthes kartonger, utstilt i Dronning Sonja KunstStall bak Slottet i Oslo.

«Kong Sigurds reise til Jorsal; Sigurd og Balduin» («Møtet med kong Balduin»)

«Kong Sigurds reise til Jorsal; Indtoget i Myklegaard» utstilt i Dronning Sonja KunstStall. Teppene ble hengt opp på Slottet i 1902, men falmet gradvis i dagslyset og ble tatt ned på 1990-tallet for å sikre dem bedre for framtida.

«Kong Sigurds reise til Jorsal; Indtoget i Myklegaard» («Guldporten»)

Stiluttrykk og betydning

Maleren, illustratøren og designeren Gerhard Munthe malte forabeider i tempera med gull og utformet mønsterforelegg (kartonger) for vevinga. Han utviklet et særpreget norsk formspråk inspirert av folkekunst, norrøne sagaer og middelalderens billedverden. Han var også sterkt påvirket av samtidens dekorative og ofte ornamentale jugendstil (art nouveau) der farger, flater, linjer og fantasifule former erstattet virkelighetstro dybdeperspektiv, forkortninger og skygger.

Gjennom disse billedvevnadene ble historiske motiver omformet til monumentale kunstverk som fikk en sentral plass i norsk kunst- og kulturhistorie. Riksteppene ble også viktige nasjonale symboler ved inngangen til 1900-tallet, da Norge arbeidet for større selvstendighet før og etter oppløsningen av Den svensk-norske unionen i 1905.