Billedvevnadene ble stilt ut i Oslo i 1900 og vakte stor oppsikt og beundring. De fikk også internasjonal oppmerksomhet og ble belønnet med gullmedalje på verdensutstillinga i Paris i 1900. Etter en offentlig kampanje for å bevare teppene som norske nasjonalskatter, ble de kjøpt inn av staten til Det kongelige slott i 1902. Der hang de i den øvre vestibylen under kongene Oscar II, Haakon VII og Olav V. Vevnadene falmet gjennom årene av dagslyset og ble tatt ned under den store rehabiliteringa av Slottet i 1990-åra for sikre dem mot ytterligere påvirkning og slitasje.
«Kong Sigurds reise til Jorsal; Sigurd og Balduin» («Møtet med kong Balduin»)
Mål: 456 × 340 cm (ca. 15,5 m²).
Merket GMUNTHE og DNB1899LXXIII
Teppet viser kong Sigurd sammen med kong Balduin I av Jerusalem (Baldvin) etter ankomsten til Det hellige land. De to kongene rir på hestene sine, og Sigurd bærer krone, holder et kors og sitter på en hvit hest med rødt seletøy. Under hovedmotivet vises langskipene som forlot Norge, mens fem medaljonger illustrerer viktige etapper på reisen mot Jerusalem. Medaljongene er ordnet kronologisk fra venstre mot høyre:
HENRIC REX – Kong Sigurds besøk hos kong Henrik I av England, der han oppholdt seg vinteren 1108.
ST. JAGO – besøket i Santiago de Compostela i Galicia i Spania, et av middelalderens viktigste pilegrimsmål, knyttet til apostelen Jakob.
ALCASSE – erobringen av Alcácer do Sal i dagens Portugal. Medaljongen viser en festning som rammes av lyn, som symbol på Guds vrede.
FORMENTERA – angrepet på en befestet hule på øya Formentera i Balearene. Motivet viser båter som fires ned fra klippeveggen med tau for å angripe forsvarerne i hulen.
SICILIA – Kong Sigurds opphold hos hertug Roger II av Sicilia, som tok imot ham med fest og gjestfrihet.
«Kong Sigurds reise til Jorsal; Indtoget i Myklegaard» utstilt i Dronning Sonja KunstStall. Teppene ble hengt opp på Slottet i 1902, men falmet gradvis i dagslyset og ble tatt ned på 1990-tallet for å sikre dem bedre for framtida.
Foto: 2026
«Kong Sigurds reise til Jorsal; Indtoget i Myklegaard» («Guldporten»)
Mål: 452 × 336 cm (ca. 15,2 m²).
Merket GMUNTHE og DNB1899LXXII
Teppet framstiller Kong Sigurd og hans følge på vei gjennom Gullvarta – Gullporten i Konstantinopel (dagens Istanbul), keiser Aleksios Is triumfport. Den rikt dekorerte billedflaten viser kongen på sin hvite hest, fulgt av krigere og ryttere. Den nedre frisen skildrer besøket på byens hippodrom, kalt PADREIMEN i de norrøne kongesagaene. Her ble Sigurd og hans følge invitert til å overvære keiserens hestespill og festligheter. Fem medaljonger, også her ordnet fra venstre mot høyre, viser viktige hendelser og steder fra reisen:
DEN HELLIGE SPAAN – Kong Sigurd kneler foran et kors og mottar en relikvie, en flis fra Jesu kors (Det hellige kors), som Kong Baldvin og patriarken i Jerusalem ga ham.
JORDAN – Kong Sigurds rituelle bad i Jordanelven sammen med Kong Balduin. Motivet viser til Jesu dåp ved Døperen Johannes.
CRISTI GRAV – besøket ved graven til Jesus Kristus i Jerusalem, et av kristendommens viktigste hellige steder.
SAIDA – beleiringen og erobringen av Sidon (dagens Sayda i Libanon) i 1110, der Kong Sigurd deltok sammen med Kong Baldvin. Motivet viser et beleiringstårn.
CYPERN – Kong Sigurds opphold på øya Kypros etter oppholdet i Det hellige land. Motivet viser et skip og palmetrær og symboliserer reisen videre mot Hellas og Konstantinopel.
Stiluttrykk og betydning
Maleren, illustratøren og designeren Gerhard Munthe malte forabeider i tempera med gull og utformet mønsterforelegg (kartonger) for vevinga. Han utviklet et særpreget norsk formspråk inspirert av folkekunst, norrøne sagaer og middelalderens billedverden. Han var også sterkt påvirket av samtidens dekorative og ofte ornamentale jugendstil (art nouveau) der farger, flater, linjer og fantasifule former erstattet virkelighetstro dybdeperspektiv, forkortninger og skygger.
Gjennom disse billedvevnadene ble historiske motiver omformet til monumentale kunstverk som fikk en sentral plass i norsk kunst- og kulturhistorie. Riksteppene ble også viktige nasjonale symboler ved inngangen til 1900-tallet, da Norge arbeidet for større selvstendighet før og etter oppløsningen av Den svensk-norske unionen i 1905.
«Kong Sigurd og kong Baldvine rir fra Jorsalaborg til Jordan»/«Kong Sigurd og Balduin» (1895–1899). Gerhard Munthes illustrasjon til Magnussønnenes saga gjengitt i praktutgaven av Snorre SturlasonsKongesagaer utgitt i Kristiania (Oslo) 1899.
«Kong Sigurd og hans menn rir inn i Miklagard»/«Guldporten» (1895–1899). Munthes illustrasjon til Magnussønnenes saga i Snorre utgitt 1899.
Det norske Billedvæveri: «Indtoget i Myklegaard» (1900-1906). Billedteppe håndvevd i gobelinteknikk av kulørt ullgarn. Mål: 177,5 × 193,5 cm.