Robert Havemann

Robert Havemann
Robert Havemann i oktober 1960 (svensk)
Født11. mars 1910Rediger på Wikidata
München
Død9. apr. 1982Rediger på Wikidata (72 år)
Grünheide (Mark)
BeskjeftigelseKjemiker, dissident, motstandskjemper, politiker, universitetslærer, filosof, politisk aktivist, fysiker, naturviter, colloid chemist Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av DDRs Volkskammer Rediger på Wikidata
Utdannet vedLudwig-Maximilians-Universität München
Ektefelle(r)Katja Havemann
FarHans Havemann
BarnFlorian Havemann
Sibylle Havemann
PartiSozialistische Einheitspartei Deutschlands
Kommunistische Partei Deutschlands
NasjonalitetØst-Tyskland
GravlagtBrandenburg
Medlem av
  • Akademie der Wissenschaften der DDR
  • Europäische Union
UtmerkelserDDRs nasjonalpris
Fedrelandets fortjenstorden i sølv
Rettskaffen blant nasjonene (2005; statsborgerskap: Tyskland)

Robert Havemann (født 11. mars 1910 i München, død 9. april 1982 i Grünheide øst for Berlin) var en tysk kjemiker og en østtysk dissident.

Liv og virke

Bakgrunn

Robert Havemann studerte kjemi i Berlin og München i perioden 1929-1933, og fikk senere doktorgrad i fysikalsk kjemi fra Kaiser Wilhelm-instituttet.

Nasjonalsosialismens tid

Havemann sluttet seg til Tysklands kommunistiske parti (KPD) i 1932 og arbeidet for motstandsbevegelsen før han ble arrestert av Gestapo i 1943. Han fikk en dødsdom, men på grunn av sitt høye kunnskapsnivå ble han i stedet tvunget til å gjøre forskning mens han var i fengsel.

Etterkrigstiden

Etter krigen ble han leder for administrasjonen ved Kaiser Wilhelm-instituttet for fysikalsk kjemi og elektrokjemi i Berlin, men i 1948 ble han avskjediget fra stillingen på grunn av politisk press fra amerikanske myndigheter i Vest-Berlin. Han fortsatte sitt vitenskapelige arbeid på instituttet til han ble utestengt fra sitt laboratorium i januar 1950.

Han ble så professor i fysikalsk kjemi ved Humboldt-universitetet i Øst-Berlin. Han ble medlem av Volkskammer i 1950 og vant en av DDRs nasjonale priser i 1959.

I 1963 holdt han forelesninger om «vitenskapelige aspekter ved filosofiske problemer» (publisert som «Dialektikk uten dogmatisme – naturvitenskap mot kommunistisk ideologi») og ble utvist fra det regjerende sosialistpartiet og avskjediget fra universitetet – offisielt på grunn av at han ga et intervju til en avis fra Vest-Tyskland.

Hans sønn Florian Havemann (født 12. januar 1952 i Øst-Berlin) flyktet til Vest-Tyskland i 1971.

Han fortsatte sitt arbeid som en sosialistisk kritiker og ble satt i husarrest i 1976 i sitt hjem i landsbyen Grünheide. Dette fortsatte inntil hans død i 1982. Da hadde han lidd av lungesykdom lenge.

28. november 1989 ble han posthumt politisk rehabilitert av den sentrale partikontrollkommisjonen i SED. I år 2000 ble to tidligere DDR-statsadvokater dømt til fengselsstraffer på grunn av Havemanns husarrest.

Han regnes av Stiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.

Se også

Referanser

  1. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003283, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Autorités BnF, BNF-ID 11907042g[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Haftstrafen für Ex-DDR-Staatsanwälte, dpa / Rheinische Post, 15. August 2000
  7. ↑ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.

Eksterne lenker