| Robert Havemann | |||
|---|---|---|---|
Robert Havemann i oktober 1960 (svensk) | |||
| Født | 11. mars 1910 München | ||
| Død | 9. apr. 1982 Grünheide (Mark) | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, dissident, motstandskjemper, politiker, universitetslærer, filosof, politisk aktivist, fysiker, naturviter, colloid chemist | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Ektefelle(r) | Katja Havemann | ||
| Far | Hans Havemann | ||
| Barn | Florian Havemann Sibylle Havemann | ||
| Parti | Sozialistische Einheitspartei Deutschlands Kommunistische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Øst-Tyskland | ||
| Gravlagt | Brandenburg | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | DDRs nasjonalpris Fedrelandets fortjenstorden i sølv Rettskaffen blant nasjonene (2005; statsborgerskap: Tyskland) | ||
Robert Havemann (født 11. mars 1910 i München, død 9. april 1982 i Grünheide øst for Berlin) var en tysk kjemiker og en østtysk dissident.
Robert Havemann studerte kjemi i Berlin og München i perioden 1929-1933, og fikk senere doktorgrad i fysikalsk kjemi fra Kaiser Wilhelm-instituttet.
Havemann sluttet seg til Tysklands kommunistiske parti (KPD) i 1932 og arbeidet for motstandsbevegelsen før han ble arrestert av Gestapo i 1943. Han fikk en dødsdom, men på grunn av sitt høye kunnskapsnivå ble han i stedet tvunget til å gjøre forskning mens han var i fengsel.
Etter krigen ble han leder for administrasjonen ved Kaiser Wilhelm-instituttet for fysikalsk kjemi og elektrokjemi i Berlin, men i 1948 ble han avskjediget fra stillingen på grunn av politisk press fra amerikanske myndigheter i Vest-Berlin. Han fortsatte sitt vitenskapelige arbeid på instituttet til han ble utestengt fra sitt laboratorium i januar 1950.
Han ble så professor i fysikalsk kjemi ved Humboldt-universitetet i Øst-Berlin. Han ble medlem av Volkskammer i 1950 og vant en av DDRs nasjonale priser i 1959.
I 1963 holdt han forelesninger om «vitenskapelige aspekter ved filosofiske problemer» (publisert som «Dialektikk uten dogmatisme – naturvitenskap mot kommunistisk ideologi») og ble utvist fra det regjerende sosialistpartiet og avskjediget fra universitetet – offisielt på grunn av at han ga et intervju til en avis fra Vest-Tyskland.
Hans sønn Florian Havemann (født 12. januar 1952 i Øst-Berlin) flyktet til Vest-Tyskland i 1971.
Han fortsatte sitt arbeid som en sosialistisk kritiker og ble satt i husarrest i 1976 i sitt hjem i landsbyen Grünheide. Dette fortsatte inntil hans død i 1982. Da hadde han lidd av lungesykdom lenge.
28. november 1989 ble han posthumt politisk rehabilitert av den sentrale partikontrollkommisjonen i SED. I år 2000 ble to tidligere DDR-statsadvokater dømt til fengselsstraffer på grunn av Havemanns husarrest.
Han regnes av Stiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.