Robert Persons

Robert Persons
Født4. juli 1546Rediger på Wikidata
Nether Stowey
Død15. apr. 1610Rediger på Wikidata (63 år)
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest, teolog, misjonær, samfunnsdebattant, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedSt Mary Hall
NasjonalitetKongeriket England

Robert Parsons

Robert Persons (alternativt Parsons, 1546–1610) var en engelsk katolsk prest tilhørende jesuittordenen; han dro på hemmelig oppdrag for å stryrke katolikkene i England, opprettet en rekke skoler og kollegier i Frankrike og i Spania, forfattet mange religiøse og politiske skrifter, og oppfordret Spania til å invadere England.

Liv og virke

Bakgrunn

Robert Persons far var yeoman. Sognepresten på hjemstedet, fader John Hayward, var en tidligere munk, og han hjalp Robert slik at han i 1562 ble sendt til høyrere utdannelse ved St Mary Hall i Oxford. Etter at han hadde tatt sin eksamen ble han i 1568 fellow og tutor ved Balliol College i Oxford. Men han kom i konflikt med Master der, Adam Squire, og likeså med akademikeren og den katolske prest Christopher Bagshaw. Han ble tvunget til å fratre den 13. februar 1574. Det var fremkommet at han var katolikk, og da ble det utilrådelig å forbli.[trenger referanse]

Jesuitt

Robert Persons begav seg da i stedet ut til kontinentet, etter drøftelser med jesuitten William Good, og der ble han selv jesuitt ved San Paolo fuori le Mura i Roma den 3. juli 1575.[trenger referanse]

Jesuittenes generalsuperior, Everard Mercurian, var den gang nølende til å involvere ordenen direkte i den engelske kirkelige situasjon. Han ble i oktober 1579 imidlertid overtalt av en italiensk jesuittprovinsial, pater og senere generalsuperior Claudio Acquaviva, etter at kardinal William Allen hadde funnet Mercurian vanskelig å vende. Persons var rask til å skaffe seg oversikt over engelske rekutter til jesuittene, og planla å opprette et samarbeid med de gjenværende sekularprester i England. Han ble utålmodig med fader Goods tilnærming. Fader Campion var klart mindre entusiastisk enn Persons var.

Persons slo følge med kollegaen pater Edmund Campion på Campions misjon til England i 1578. Denne misjon ble imidlertid i overkant farefull ved det at pave Gregor XIII hadde sendt en separat gruppe for å yte bistand til den irske opprøreren James FitzMaurice FitzGerald. Verken Persons eller Campion kjente til dette, men fikk kunnskap om det først da de var i Reims i Frankrike, på vei tll England.Videre via Saint-Omer kom de to jesuittene seg til London. Kort etter ankomsten sammenkalte fader Persons en hemmelig treff med katolske prester i Southwark for å planlegge og koordinere. Deretter reiste Parsons rundt i England som predikant. Mot slutten av 1580 opprettet han et katolsk hemmelig trykkeri i Barking. Der trykket han sine skrifter A brief discourse containing certain Reasons Why Catholics refuse to go to Church og Confessio fidei.

Etter at pater Campion i juli 1581 var blitt arrestert i England, blitt torturert og til slutt henrettet på Tyburn den 1. desember 1581 flyktet Persons fra England for alltid.

Den 30. august 1581 nådde Persons Rouen, der han grunnla en gutteskole. Senere ble skolen flyttet til St. Omer, og senere ble den flyttet til Stonyhurst.

Våren 1582 reiste Persons til Spania for å vinne kong Filip II for en invasjon av England. Sammen med kardinalen William Allen håpet han på at den spanske armada raskt skulle erobre England, noe som slett ikke gikk slik. Etter det mislykkede angrepet tilbragte Persons ni år i Spania.

Han håpet på å overta Allens plass som kardinal etter dennes død, men slik ble det heller ikke. I stedet ble Persons utsett til rektor ved Collegium Anglorum i Roma. Der oppstod hans viktigste verk åndelig sett, Directorium.

I 1588 ble Persons sendt tilbake til Spania, der han opprettet presteskoler i Valladolid, Sevilla og Madrid. I 1594 offentliggjorde han sitt politisk mest kjente verk, A Conference about the next Succession to the Crown of England, der han går inn for den spanske prinsesse Isabellas tronfølge.

Han døde i Roma 15. april 1610.

Persons ble senere mistenkt for å ha vært hjernen bak kruttsammensvergelsen, men det er feilaktig fordi det var Robert Catesby som lå bak denne konspirasjon.

Verker

Persons publiserte verker var:

Dedication of De persecvtione Anglicana commentariolus (1582) by Robert Persons to Cardinal Filippo Boncompagni
Page from Robert Persons's anonymous work of 1594 on the future succession to Elizabeth I, discussing Lady Arbella Stuart
Page from A Review of ten pvblike dispvtations or conferences (1604) by Robert Persons. The disputations were those involving Peter Martyr Vermigli (1549); John Madew around the same time; Andrew Perne and Edmund Grindal (23. juni 1549); Perne again; public determination by Nicholas Ridley; Martin Bucer, still in 1549; Hugh Weston in St Paul's Cathedral on 18 October 1553; and the three days in 1554 of Thomas Cranmer, Hugh Latimer and Ridley.

Feilattribuert

An Apologicall Epistle: directed to the right honorable lords and others of her majesties privie counsell. Serving as well for a preface to a Booke entituled A Resolution of Religion [signed R. B.], Antwerp, 1601, is by Richard Broughton rather than Persons (as the Dictionary of National Biography says). Some works against Thomas Bell were thought to be by Persons (as in the DNB), but were in fact by Philip Woodward.

Referanser

  1. 1 2 CERL Thesaurus, CERL-ID cnp01875134, besøkt 13. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Autorités BnF, BNF-ID 12064779v, besøkt 13. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID n50078836, besøkt 13. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Robert Parsons, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Parsons, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ IdRef, IdRef-ID 02890950X, besøkt 13. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Libraries Australia Authorities, Libraries Australia-ID 35410625, besøkt 13. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo2004214979, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ MusicBrainz, MusicBrainz artist-ID 398bf267-b35e-4477-9111-3687e5c89184, besøkt 13. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Virtual International Authority File, VIAF-ID 76338717, besøkt 13. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ Pollen, John Hungerford. "Robert Persons." The Catholic Encyclopedia Vol. 11. New York: Robert Appleton Company, 1911. 25. mars 2016
  11. 1 2 3 Lee, Sidney, red. (1895). «Parsons, Robert (1546-1610)». Dictionary of National Biography. 43. London: Smith, Elder & Co.
  12. ↑ The Reckoned Expense: Edmund Campion and the Early English Jesuits : Essays in Celebration of the First Centenary of Campion Hall, Oxford (1896-1996). Boydell & Brewer Ltd. 1996. s. 124 note 22. ISBN 978-0-85115-590-6. Besøkt 25. mai 2012.
  13. ↑ under pseudonymet R. Doleman (); ogaå tilskrevet Richard Verstegen
  14. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. juni 2010. Besøkt 7. januar 2020.
  15. ↑ «Somerset's fascinating fireworks facts» (på engelsk). BBC. 5. november 2007. Besøkt 20. april 2018.
  16. ↑ Conformity and Orthodoxy in the English Church: c. 1560 - 1660. Boydell & Brewer. 2000. s. 214. ISBN 978-0-85115-797-9. Besøkt 16. juli 2013.
  17. 1 2 3 Victor Houliston (1. januar 2007). Catholic Resistance in Elizabethan England: Robert Persons's Jesuit Polemic, 1580-1610. Ashgate Publishing, Ltd. s. 28. ISBN 978-0-7546-5840-5. Besøkt 16. juli 2013.
  18. ↑ Robert Parsons (1998). Robert Persons S.J.: The Christian Directory (1582): The First Booke of the Christian Exercise, Appertayning to Resolution. BRILL. s. xi. ISBN 978-90-04-11009-0. Besøkt 17. juli 2013.
  19. ↑ William Thomas Lowndes (1834). The Bibliographer's Manual of English Literature: L - R. Pickering. s. 1227. Besøkt 17. juli 2013.
  20. ↑ Ethelred Luke Taunton, The History of the Jesuits in England, 1580-1773 (1901), p. 148; archive.org.
  21. ↑ Clark Hulse (2003). Elizabeth I: Ruler and Legend. University of Illinois Press. s. 102. ISBN 978-0-252-07161-4. Besøkt 17. juli 2013.
  22. ↑ Victor Houliston (1. januar 2007). Catholic Resistance in Elizabethan England: Robert Persons's Jesuit Polemic, 1580-1610. Ashgate Publishing, Ltd. s. 95. ISBN 978-0-7546-5840-5. Besøkt 17. juli 2013.
  23. ↑ Thomas Graves Law, A Historical Sketch of the Conflicts between Jesuits and Seculars in the Reign of Queen Elizabeth (1889), p. lxxxvi; archive.org.
  24. ↑ Thomas Graves Law, The Archpriest Controversy vol. 1 (1838), p. 235 note; archive.org.
  25. ↑ Victor Houliston (1. oktober 2007). Catholic Resistance in Elizabethan England Robert Persons's Jesuit Polemic 1580-1610. Ashgate Publishing, Ltd. s. 117. ISBN 978-0-7546-8668-2. Besøkt 17. juli 2013.
  26. 1 2 Victor Houliston (1. januar 2007). Catholic Resistance in Elizabethan England: Robert Persons's Jesuit Polemic, 1580-1610. Ashgate Publishing, Ltd. s. 93. ISBN 978-0-7546-5840-5. Besøkt 17. juli 2013.
  27. ↑ Mack P. Holt (1. januar 2007). Adaptations of Calvinism in Reformation Europe: Essays in Honour of Brian G. Armstrong. Ashgate Publishing, Ltd. s. 174. ISBN 978-0-7546-8693-4. Besøkt 17. juli 2013.
  28. ↑ Conformity and Orthodoxy in the English Church: C. 1560 - 1660. Boydell & Brewer. 2000. s. 231. ISBN 978-0-85115-797-9. Besøkt 17. juli 2013.
  29. ↑ Writing and Religion in England 1558-1689: Studies in Community-Making and Cultural Memory. Ashgate Publishing, Ltd. 1. april 2013. s. 59. ISBN 978-1-4094-7559-0. Besøkt 17. juli 2013.
  30. 1 2 Victor Houliston (1. januar 2007). Catholic Resistance in Elizabethan England: Robert Persons's Jesuit Polemic, 1580-1610. Ashgate Publishing, Ltd. s. 142–3. ISBN 978-0-7546-5840-5. Besøkt 17. juli 2013.
  31. ↑ Victor Houliston (1. januar 2007). Catholic Resistance in Elizabethan England: Robert Persons's Jesuit Polemic, 1580-1610. Ashgate Publishing, Ltd. s. 136. ISBN 978-0-7546-5840-5. Besøkt 17. juli 2013.
  32. ↑ Molly Murray (15. oktober 2009). The Poetics of Conversion in Early Modern English Literature: Verse and Change from Donne to Dryden. Cambridge University Press. s. 89 note 77. ISBN 978-0-521-11387-8. Besøkt 17. juli 2013.
  33. ↑ Michael C. Questier (13. juli 1996). Conversion, Politics and Religion in England, 1580-1625. Cambridge University Press. s. 48 note 42. ISBN 978-0-521-44214-5. Besøkt 17. juli 2013.
  34. ↑ Suellen Mutchow Towers (2003). The control of religious printing in early Stuart England. Boydell Press. s. 98. ISBN 978-0-85115-939-3. Besøkt 17. juli 2013.
  35. ↑ Frederick Wilse Bateson (1940). The Cambridge bibliography of English literature. 2. 1660-1800. CUP Archive. s. 327. GGKEY:QNELW3AWW36. Besøkt 17. juli 2013.

Litteratur