| Robert Persons | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. juli 1546 Nether Stowey | ||
| Død | 15. apr. 1610 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, teolog, misjonær, samfunnsdebattant, skribent | ||
| Utdannet ved | St Mary Hall | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||

Robert Persons (alternativt Parsons, 1546–1610) var en engelsk katolsk prest tilhørende jesuittordenen; han dro på hemmelig oppdrag for å stryrke katolikkene i England, opprettet en rekke skoler og kollegier i Frankrike og i Spania, forfattet mange religiøse og politiske skrifter, og oppfordret Spania til å invadere England.
Robert Persons far var yeoman. Sognepresten på hjemstedet, fader John Hayward, var en tidligere munk, og han hjalp Robert slik at han i 1562 ble sendt til høyrere utdannelse ved St Mary Hall i Oxford. Etter at han hadde tatt sin eksamen ble han i 1568 fellow og tutor ved Balliol College i Oxford. Men han kom i konflikt med Master der, Adam Squire, og likeså med akademikeren og den katolske prest Christopher Bagshaw. Han ble tvunget til å fratre den 13. februar 1574. Det var fremkommet at han var katolikk, og da ble det utilrådelig å forbli.[trenger referanse]
Robert Persons begav seg da i stedet ut til kontinentet, etter drøftelser med jesuitten William Good, og der ble han selv jesuitt ved San Paolo fuori le Mura i Roma den 3. juli 1575.[trenger referanse]
Jesuittenes generalsuperior, Everard Mercurian, var den gang nølende til å involvere ordenen direkte i den engelske kirkelige situasjon. Han ble i oktober 1579 imidlertid overtalt av en italiensk jesuittprovinsial, pater og senere generalsuperior Claudio Acquaviva, etter at kardinal William Allen hadde funnet Mercurian vanskelig å vende. Persons var rask til å skaffe seg oversikt over engelske rekutter til jesuittene, og planla å opprette et samarbeid med de gjenværende sekularprester i England. Han ble utålmodig med fader Goods tilnærming. Fader Campion var klart mindre entusiastisk enn Persons var.
Persons slo følge med kollegaen pater Edmund Campion på Campions misjon til England i 1578. Denne misjon ble imidlertid i overkant farefull ved det at pave Gregor XIII hadde sendt en separat gruppe for å yte bistand til den irske opprøreren James FitzMaurice FitzGerald. Verken Persons eller Campion kjente til dette, men fikk kunnskap om det først da de var i Reims i Frankrike, på vei tll England.Videre via Saint-Omer kom de to jesuittene seg til London. Kort etter ankomsten sammenkalte fader Persons en hemmelig treff med katolske prester i Southwark for å planlegge og koordinere. Deretter reiste Parsons rundt i England som predikant. Mot slutten av 1580 opprettet han et katolsk hemmelig trykkeri i Barking. Der trykket han sine skrifter A brief discourse containing certain Reasons Why Catholics refuse to go to Church og Confessio fidei.
Etter at pater Campion i juli 1581 var blitt arrestert i England, blitt torturert og til slutt henrettet på Tyburn den 1. desember 1581 flyktet Persons fra England for alltid.
Den 30. august 1581 nådde Persons Rouen, der han grunnla en gutteskole. Senere ble skolen flyttet til St. Omer, og senere ble den flyttet til Stonyhurst.
Våren 1582 reiste Persons til Spania for å vinne kong Filip II for en invasjon av England. Sammen med kardinalen William Allen håpet han på at den spanske armada raskt skulle erobre England, noe som slett ikke gikk slik. Etter det mislykkede angrepet tilbragte Persons ni år i Spania.
Han håpet på å overta Allens plass som kardinal etter dennes død, men slik ble det heller ikke. I stedet ble Persons utsett til rektor ved Collegium Anglorum i Roma. Der oppstod hans viktigste verk åndelig sett, Directorium.
I 1588 ble Persons sendt tilbake til Spania, der han opprettet presteskoler i Valladolid, Sevilla og Madrid. I 1594 offentliggjorde han sitt politisk mest kjente verk, A Conference about the next Succession to the Crown of England, der han går inn for den spanske prinsesse Isabellas tronfølge.
Han døde i Roma 15. april 1610.
Persons ble senere mistenkt for å ha vært hjernen bak kruttsammensvergelsen, men det er feilaktig fordi det var Robert Catesby som lå bak denne konspirasjon.
Persons publiserte verker var:



An Apologicall Epistle: directed to the right honorable lords and others of her majesties privie counsell. Serving as well for a preface to a Booke entituled A Resolution of Religion [signed R. B.], Antwerp, 1601, is by Richard Broughton rather than Persons (as the Dictionary of National Biography says). Some works against Thomas Bell were thought to be by Persons (as in the DNB), but were in fact by Philip Woodward.