| Roberto Ronca | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. feb. 1901 Roma | ||
| Død | 25. sep. 1977 (76 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1928–), katolsk biskop (1948–), biskop | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | La Sapienza | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–) Kongedømmet Italia (–1946) | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Roberto Ronca (1901–1977) var en italiensk katolsk prelat av Pompeii.
Roberto Ronca ble presteviet for bispedømmet Roma den 7. april 1928. Fram til 1932 var Ronca rektor ved Lateranuniversitetet i Roma.
Fra 1933 til 1948 var han rektor ved det pavelige romerske presteseminar. Den tyske okkupasjonsmakten som rykket inn i Roma høsten 1943 motarbeidet Roberto Ronca med forskjellige former for passiv motstand; selv tilrettela han for hemmelig mottak av jøder og antifascister i religiøse ordensreligiøse institusjoner.
I 1946, med tanke på det forestående politiske valg den 16. april 1948, grunnla han den antikommunistiske politiske bevegelsen Civiltà Italica, som han ledet frem til 1955.
Den 21. juni 1948 utnevnte pave Pius XII ham til titulærerkebiskop av Naupactus og utnevnte ham til prelat av Pompei. Prefekten for Kongregasjonen for seminarer og universiteter, kardinal Giuseppe Pizzardo, ordinerte ham til biskop den 11. juli samme år; medkonsekratorer var hjelpebiskop i Roma, Luigi Traglia, og hjelpebiskop i Pompei, Vincenzo Celli.
Fra 5. februar 1962 til 31. mars 1976 var han inspektør for kapellaner ved Ministero di Grazia e Giustizia, en stilling han tiltrådte samtidig med stillingen som kapellan av fengselet Regina cœli.
Under Det andre Vatikankonsil var han en del av den konservative fløy Coetus Internationalis Patrum, og motarbeidet kardinal Montini, den fremtidige pave Paul VI.
Han grunnla de religiøse instituttene Oblati og Oblate della Madonna del Rosario.
Hans episkopalgenealogi er: