| Rolv Thesen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. juli 1896 Moskenes | ||
| Død | 13. sep. 1966 (70 år) Elverum | ||
| Beskjeftigelse | Litteraturkritiker, biograf, lyriker, skribent, filolog | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1944) | ||
Rolv Thesen (1896–1966) var en norsk litteraturkritiker og statsstipendiat fra Moskenes.
Han tok artium i Oslo 1916, arbeidet ved Kvæfjord Middelskole ved Harstad i tre år, og studerte deretter filologi i Oslo, samtidig med at han fra 1920 var styrer for en ettårig middelskole for landsungdom i Oslo. Da han ble ferdig med hovedfag i historie, arbeidet han 1926-31 som lektor på Eidsvoll landsgymnas.
Thesen virket som kritiker og spaltist i Arbeiderbladet i en årrekke fra 1928 til 1966. Thesen var medlem av Forfatterforeningens litterære råd fra 1937 til 1963, var litterær konsulent for Aschehoug forlag, og i 1946 var han med på å stifte Norsk Litteraturkritikerlag.
Thesen skrev bøker både om samtidige som Tore Ørjasæter og Johan Falkberget, og om forrige generasjons forfattere, mest omfattende om Arne Garborg. Hans hovedverk var det ufullførte Diktaren og bygda, som utkom med tre av fem bind. Her ville Thesen sette skildringer av bygdeliv inn i en sosialpsykologisk sammenheng. Thesens bok om Olav Duuns forfatterskap, Mennesket og maktene, ble først utgitt i 1942, mens Norge var okkupert, og den kan leses som en drøfting av hvordan man kan møte ondskap og brutalitet.
Han ga også ut tre diktsamlinger under pseudonymet Harald Hamre, der han blant annet skildrer minner knyttet til oppveksten i Lofoten.