Rollelek

Jente leker butikk i Pretend City Children's Museum.
En liten jente gir dukken melk fra en leketåteflaske.
Tre barn leker at de er på togtur i en illustrasjon av Clara M. Burd (1923).

Rollelek er en form for lek som inngår i barns utvikling, der de skaper forestilte situasjoner og går inn i roller. Fenomenet studeres blant annet innen utviklingspsykologi. Rollelek kan foregå alene eller sammen med andre, og tar ofte utgangspunkt i situasjoner, personer og relasjoner fra dagliglivet. Betegnelser som fantasilek, late som-lek og symbollek brukes delvis overlappende med rollelek.

Kjennetegn

I rollelek kan barna ta utgangspunkt i situasjoner de kjenner fra hverdagen, men endre dem og bygge videre på dem i leken. De kan for eksempel leke familie, butikk eller skole eller innta ulike virkelige og oppdiktede roller. Temaene kan hente stoff fra barnas hverdag og fra innhold de har møtt på TV.

En rollelek kan innebære at barnet selv går inn i en rolle, eller at rollen legges til en dukke, lekefigur eller annen gjenstand. I faglitteraturen skilles det blant annet mellom identifiserende rollelek, der barnet selv spiller rollen, og projiserende rollelek, der roller og egenskaper legges til lekefigurer.

Rolleleken kan også inneholde symbolsk bruk av gjenstander. En kloss kan for eksempel forestille en telefon, eller en rekke stoler kan bli et tog. Slik objekterstatning er et vanlig trekk ved den bredere kategorien late som-lek.

Samspill og språk

Når flere barn deltar, må de etablere en felles forståelse av roller, handlinger og rammene for leken. De kan forhandle om hvem som skal være hvem, hva som skal skje og hvordan gjenstander skal brukes. Statped beskriver språk som viktig for å forklare leken, forhandle om roller og handlinger og avgrense eller utvide det som skjer.

Barn kan veksle mellom å opptre i rollen og å gå utenfor den for å organisere eller endre leken. Logopeden og spesialpedagogen Odd Haugstad beskriver blant annet rolleytringer, der barnet snakker og handler som figuren det spiller, og regiytringer, der barnet går ut av rollen for å styre leken. Et barn kan for eksempel etablere en rolle ved å si «nå er jeg liksom en hund» og samtidig foreslå hva den andre deltakeren skal gjøre.

I sosial rollelek prøver barna også ut relasjoner og sosiale posisjoner. Hverdagslige erfaringer er vanlige utgangspunkt. I en studie av barn mellom tre og seks år i en svensk barnehage observerte forskeren Lena Sotevik blant annet familielek, barnehagelek og lek inspirert av TV.

Rollelek gir dermed barn anledning til å bruke språk i en sosial og forestilt sammenheng. De må kunne forklare situasjoner, tilpasse egne ideer til andres, tolke de andre deltakernes handlinger og opprettholde en felles forestilt situasjon.

Utvikling

Enkle former for late som-lek opptrer tidlig i barndommen. Barn kan først etterligne handlinger de kjenner, som å late som de spiser eller mater en dukke, før leken gradvis kan omfatte mer sammensatte roller og forestilte hendelsesforløp.

Statped beskriver blant annet utforskende lek, konstruksjonslek, late som-lek, parallell-lek og rollelek som ulike former i barns lekeutvikling. I rollelek blir den forestilte situasjonen mer sammensatt, og barna kan samarbeide om roller, handlinger og et felles hendelsesforløp.

Rollelek kan videreføres i stadig mer sammensatte former gjennom barndommen. Bruk av roller og forestilte situasjoner finnes også i aktiviteter som drama, improvisasjon og rollespill, men disse er ikke det samme som barns spontane rollelek.

Forholdet til andre lekeformer

Begrepene rollelek, fantasilek, late som-lek og symbollek brukes delvis overlappende. Late som-lek, tilsvarende engelsk pretend play, brukes ofte som et bredere begrep om lek der barnet bevisst handler ut fra en forestilt virkelighet. Det kan omfatte rollelek, bruk av én gjenstand som om den var en annen, og handlinger som bare foregår i fantasien.

Rollelek viser mer spesifikt til lek der barnet selv eller andre deltakere og figurer får roller i den forestilte situasjonen. Når flere barn spiller roller sammen, omtales dette i engelskspråklig faglitteratur ofte som sociodramatic play.

Rollespill er et beslektet fenomen der deltakere bevisst påtar seg roller i en simulert eller fiktiv situasjon. Begrepet brukes blant annet om aktiviteter i opplæring, terapi og underholdning, som laiv og bordrollespill. Rollelek brukes derimot særlig om barns spontane lek.

Betydning og forskning

Rollelek og den bredere kategorien late som-lek er blitt studert i forbindelse med blant annet språk, sosialt samspill og barns kognitive utvikling. Det er funnet sammenhenger mellom slike lekeformer og flere utviklingsområder, men sammenhengene viser ikke nødvendigvis at leken i seg selv er årsaken til utviklingen.

En større oversiktsartikkel om pretend play fant sammenhenger med flere kognitive og sosiale ferdigheter, men konkluderte samtidig med at forskningsgrunnlaget for direkte årsakssammenhenger ofte er begrenset.

Se også

Referanser

  1. 1 2 3 4 «Lek når barnet bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)» (PDF). Statped. november 2025. Besøkt 2. november 2026.
  2. 1 2 Bård Amundsen (10. mars 2022). «Mamma, pappa og barn: Den tradisjonelle kjernefamilien dominerer i barns rollelek». Vetuva. Utdanningsdirektoratet. Besøkt 2. november 2026.
  3. 1 2 3 Odd Haugstad (8. juni 2018). «Rollelek viktig for språkutvikling». Utdanningsforskning.no. Besøkt 2. november 2026.
  4. 1 2 Greta Fein (1981). Pretend Play in Childhood: An Integrative Review. Child Development. 52. s. 1095–1118. doi:10.1111/j.1467-8624.1981.tb03157.x.
  5. ↑ Angeline S. Lillard (2001). Pretend Play as Twin Earth: A Social-Cognitive Analysis. Developmental Review. 21. s. 495–531. doi:10.1006/drev.2001.0532.
  6. ↑ Angeline S. Lillard; Matthew D. Lerner; Emily J. Hopkins; Rebecca A. Dore; Eric D. Smith; Carolyn M. Palmquist (2013). The impact of pretend play on children's development: A review of the evidence. Psychological Bulletin. 139. s. 1–34. doi:10.1037/a0029321.

Eksterne lenker

Autoritetsdata