Romsdalsmarkedet

Martnabrua med Devold på andre siden, Istra helt foran. Foto 1869

Romsdalsmarkedet (eller Romsdalsmartnan) var et årlig marked i Romsdalen. Det var i 1830 det eneste offentlige markedet i Møre og Romsdal. De nærmeste markedene ellers i landet var Lærdal, Trondheim og Lillehammer. Markedet ble tradisjonelt holdt i første del av oktober etter innhøstingen. I likhet med markedene på Lærdalsøyri og Levanger møttes folk fra fjordene, kysten og innlandet på Romsdalsmarkedet. Det var for en stor del byttehandel fordi det i eldre tider var mindre vanlig med kontanter. Markedet var til tider beryktet for fyll og slagsmål.

Devold med den gamle markedsplassen inne i den stor elveslyngen (høyre bredd sett nedstrøms). Martnabrua krysset Rauma nær samløpet med Istra og steinkaren skimtes.

Markedet er første gang nevnt i 1533 i opptegnelser Vincens Lunge hadde med seg til riksmøtet i Bud og betegnes da som «det største der er». Trolig var markedet etablert før dette en gang i middelalderen, men det er ingen skriftlige kilder. Lunge mislikte trolig markedet fordi det hadde stort omfang at det var til skade for kjøpmennene i Bergen. Markedsplassen var på gården Devold omtrent 3 km fra munningen av Rauma i Romsdalen, nær det nåværende tettstedet Åndalsnes i Rauma kommune. Rauma var dyp nok til at båtene kunne gå opp elven og legge til ved Devold. Mellom Devold og de øverste bygdene i Gudbrandsdalen gikk det vei gjennom Romsdalen. Markedsplassen besto av enkle hus og boder i tillegg til telt som ble satt opp under markedet. De enkle bodene brant ned i begynnelsen av 1700-tallet og ble gjennoppbygget. Markedet ble i 1752 flyttet nærmere fjorden til Veblungsnes, men ble flyttet tilbake to år senere. Bakgrunnen for flyttingen var at kanselliråd Hans Holst eide gåden Veblungsnes som da hadde vokst til et lite tettsted med blant annet kai for Lesja jernverk. Gården Devold lå under sognepresten i Grytten og han sørget for å flytte markedet tilbake for å sikre seg leieinntektene. Markedet ble flyttet til Veblungsnes (som hadde fått bedre havn) igjen i 1820 ved kongelig resolusjon og ble avviklet som lovpålagt institusjon i 1875. I 1813-1819 ble det oppført bro over Rauma mellom Øygarden og Devold ved den gamle markedsplassen. Steinkarene etter "Martnabrua" er stadig synlig i elven. Aktivteten på markedet avtok på 1800-tallet også etter flytting til Veblungsnes. Nedre del av Rauma ble etterhvert grunnere og sandbanker gjord den vanskelig seilbar til Devold særlig på grunn av sand fra terrasser og skråninger langs elven. Sandflukten fra sandskråningene langs Rauma var til tider så omfattende at salgsbodene ble delvis begravd. Fra 1952 har markedet vært holdt på Åndalsnes med mer preg av tivoli og uten betydning for handel mellom sjøbygder og innland.

Markedet hadde årlig tusener av besøkende fra området Øvre Gudbrandsdal, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane. Man byttet og handlet mange forskjellige varer som husdyr, fisk, korn, trevarer, metallvarer, skinn, smykker, never, tjære og tøy. Verdien av den årlige omsetningen er anslått til mer enn verdien av 10 000 kyr. Viktigst av alle var hestehandelen, og årlig ble det omsatt 3–4 000 hester. Bønder fra Lom og Skjåk gikk over Lordalen på vei til markedet. Hans Strøm skrev i 1766 at bøndene fra indre Sunnmøre gikk over fjellet til Innfjorden og videre med båt inn Romsdalsfjorden. Fra Valldal gikk man også over fjellet og ned Isterdalen, omtrent der Trollstigen går nå. I 1891 ble det sagt at det i uminnelige tider hadde vært en gangsti mellom Valldal og Grytten over Stigfjellet slik at man med nød kunne komme seg til Veblungsnes. Et siste alternative var øst over fjelldalene til Brøste eller Verma på grensen mellom Gudbrandsdalen og Romsdalen. Ifølge Strøm ble det blant annet omsatt saltet og tørket kveite, pigghå og hyse samt ull fra Oppland.

Åndalsnes med industriområdet og Raumabanen på høyre bredd, Veblungsnes med sandtaket på venstre bredd

I tillegg til varer kom det håndverkere som smeder, dekorasjonsmalere, fargere og treskjærere. Men folk kom også for å treffes, noe som ga inntekter til gjestgivere, brennevinshandlere og spillemenn. Det var derfor normalt med en militær vaktstyrke for å holde orden på de mange besøkende. Franz Philipp von Langen, forstmann og kartograf, laget et maleri (1740) fra markedet og det viser et varierte folkeliv med menn, kvinner, barn og hester og snøkledde fjelltopper i bakgrunnen.

I 2004 produserte NRK den historiske TV-dokumentaren Vegen mot Romsdals marked.

Hiorthøy skrev i 1785 at varene ble kløvet på hest fra Romsdal til Lesja fordi veien ikke var kjørbar, alternativt ble varene kjørt med slede på vinterføre:

«Fra Stuefloten i Lessøe Præstegield og til Vevlungs-Næsset i Romsdalen, og Gryttens Præstegield, er at regne 4 Mile, som kaldes Lessøe-Skoven, og Romsdals eller Biørne-Klev. Over samme Skov reise almindelig Bønderne i Gulbransdalen, samt flere Oplændinger, til det bekiendte Romsdals Marked i October Maaned, for at kiøbe Fisk, Sild og andre Suulvahrer, samt en Deel Heste, paa hvilke de med Kløver føre de kiøbte Vahrer, da de ei kan kiøre over Lessøe-Klev uden om Vinteren. En Deel legge sine Vahrer op til om Vinteren, da de beleiligere paa Føret kan afhente samme, som almindelig skeer ved Juuletider, alt efter Førets Beskaffenhed»

Hiorthøy: Beskrivelse over Gulbransdalens Provstie (1785)

Det tilsvarende markedet på Levanger går minst tilbake til 1500-tallet, kanskje 1400-tallet eller tidligere. Der ble det omsatt varer fra innlandet inkludert Jemtland.

Referanser

  1. ↑ Bjørnland, Dag (1977): Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. Oslo: Grøndahl.
  2. 1 2 3 4 5 6 Oterhals, Leo (1990). Folket ved fjorden. Molde: P.R. Consult. ISBN 8290757050.
  3. 1 2 3 4 Ei bok om Rauma. Åndalsnes: Rauma kommune. 1990. s. 123.
  4. ↑ Setnes, Johan (1995). Turisttrafikken i Molde og Romsdal gjennom 100 år. Molde: Romsdal sogelag. ISBN 8290169477.
  5. ↑ Rian, Øystein (2005). Den nye begynnelsen. 1520-1660. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203229549.
  6. 1 2 3 4 5 Langs Raumavassdraget i kulturminneåret. Åndalsnes: Rauma kommune ved Kultur- og miljøstyret. 1997. ISBN 8299348811.
  7. ↑ Møre og Romsdal. Oslo: Gyldendal. 1977. ISBN 8205091617.
  8. ↑ Schulerud, Mentz (1974). Kongevei og fantesti. Oslo: Cappelen. ISBN 8202030439.
  9. ↑ Norsk sjøfart. Oslo: Dreyer. 1989. ISBN 8209105450.
  10. ↑ Langs Raumavassdraget i kulturminneåret. Åndalsnes: Rauma kommune ved Kultur- og miljøstyret. 1997. ISBN 8299348811.
  11. ↑ Kleiven, Ivar: Lesja og Dovre. Kristiania: Aschehoug, 1923.
  12. ↑ Rekdal, Bjarne (1986). «Vegen Valldalen - Romsdalen». Tidsskrift for Sunnmøre historielag: 122–137.
  13. ↑ Molaug, Svein (1985). Vår gamle kystkultur. Oslo: Dreyer. ISBN 8209102141.
  14. ↑ Rusten, Ragnhild Bleken (2002). Folkedrakt og bymote i Gudbrandsdalen 1650-1940. Lillehammer: I samarbeid med Maihaugen. ISBN 8278470820.
  15. ↑ I balansepunktet. Sunnmørsposten forl. 1994. ISBN 8291450005.
  16. ↑ Tretvik, Aud M. (25. februar 2024). «Franz Philipp von Langen». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 29. mai 2024.
  17. ↑ Hiorthøy, H.F.: Physisk og ekonomisk Beskrivelse over Gulbransdalens Provstie i Aggershuus Stift i Norge, Kiøbenhavn, Nicolaus Møller, 1785.
  18. ↑ Bull, Ida (2012): Martnan og Levanger - om grunnlaget for tettstedsdannelse. Heimen, 49: 55-69.

Eksterne lenker

Autoritetsdata