| Rondaniella | |||
|---|---|---|---|
Rondaniella dimidiata
| |||
| Nomenklatur | |||
| Rondaniella Johannsen, 1909 | |||
| Populærnavn | |||
| soppmygg | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Tovinger | ||
| Familie | Soppmygg | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | én art registrert i Norge 11 i verden | ||
| Habitat | På land, særlig der det er skyggefullt og noe fuktig. | ||
| Utbredelse | holarktisk | ||
| Inndelt i | |||
Rondaniella er en slekt som hører til familien soppmygg (Mycetophilidae) i ordenen tovinger (Diptera).
Middelsstore, brokete fargede soppmygg. Vingene er glassklare til gulbrune, ofte med mørk spiss, seks lange årer når vingekanten, åre to og tre (R4+5 og M) er forbundet med en tverråre omtrent midt i vingen. Den midtre åren (M) er forgreinet omtrent midt i vingen, den bakerste, lange åren (CuA) i vingens indre del. Beina er gulbrune, leggene på mellom- og bakbeina har kraftige børstehår og virker påfallende piggete.
Larvene utvikles i sopp, ved råtnende treverk eller under bark. Larvene er nakne og glatte, hvite eller blekt gule med et mørkere hode, og spiser organisk materiale (sopp, råtnende planter). Noen arter lever av andre mindre insekter, noen lever i sopp av andre insekter som også lever i soppen. Soppmygg er særlig tallrike på skogbunnen. Voksne individer kan finnes gjennom året, også noen få om vinteren, men de fleste av artene er aktive som voksne om høsten da de fleste soppene sender opp sine fruktlegemer.
Slekten har en holarktisk utbredelse.