| Rosegravmyrt | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Catharanthus roseus (L.) G. Don | |||
| Populærnavn | |||
| rosegravmyrt, rosengravmyrt | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | søteordenen | ||
| Familie | gravmyrtfamilien | ||
| Underfamilie | Rauvolfioideae | ||
| Slekt | Catharanthus | ||
| Økologi | |||
| Utbredelse: | Madagaskar, dyrket og delvis forvillet i alle varme strøk | ||
Rosegravmyrt (Catharanthus roseus) er en plante i gravmyrtfamilien.
Den er en halvbusk eller flerårig urt med opprett vekst og blir opptil én meter høy. Bladene er eggformede eller elliptiske med en liten spiss, 2,5–9 cm lange og 1–3,5 cm brede. Blomsten er rød, rosa eller hvit med en rosa eller gul flekk i midten. Kronrøret er 2,5–3 cm langt og hårete inni. Kronflikene er bredt eggformede og 1,2–2 cm lange. Den befruktede blomsten utvikler seg til to belgkapsler med mange svarte frø.
Rosegravmyrt hører hjemme på Madagaskar, men er vanlig dyrket og delvis forvillet i alle varme strøk. I Norge brukes den som potteplante. Den er både en pryd- og medisinplante. Rosegravmyrt er blitt brukt mot malaria, hudsykdommer, Hodgkins lymfom, diaré, høyt blodtrykk og diabetes. Alkaloidene vinblastin og vinkristin brukes som cellegift i kreftbehandling. De fremstilles nå syntetisk, men ble først funnet i rosegravmyrt.
