| Ross-sel | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Ommatophoca rossii Gray, 1844 | |||
| Synonymi | |||
| Ommatophoca | |||
| Populærnavn | |||
| Ross-sel | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Rovpattedyr | ||
| Familie | Selfamilien | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
| ver 3.1 LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | marint, pakkis | ||
| Utbredelse: | |||
| | |||
Ross-sel (Ommatophoca rossii) er en art i selfamilien (Phocidae) som holder til i pakkisen i Antarktis. Arten er eneste nålevende art i slekten Ommatophoca. Den ble først beskrevet i 1841 av James Clark Ross, som også er opphavet til navnet på arten.
Ross-selen har mørk brun overside og sølvgrå i buken. Pelsen blir noe blekere gjennom vinteren. Arten er den minste av selene i Antarktis, og den mist kjente. Den kjennetegnes av sine ekstra store øyne og komplekse voklisering. Hannene blir cirka 168–209 cm lange og veier typisk omkring 129–216 kg. Hunnene blir noe større, cirka 196–250 cm lange.
Populasjonen av ross-sel har blitt estimert til cirka 130 000 individer, men det knytter seg stor usikkerhet til estimatet.
Arten foretrekker pakkis. Ross-sel eter fisk (spesielt Pleuragramma antarcticum) og tiarmet blekksprut, som den fanger i den pelagiske sonen. Dietten består dessuten av noe krill og virvelløse dyr. Arten er utsatt for predasjon av blant annet spekkhogger og leopardsel.
| Phocidae |
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kladogrammet over viser slektskapet mellom de eksisterende artene i selfamilien.