Rotsnutebiller

Rotsnutebiller
Otiorhynchus singularis
Nomenklatur
Otiorhynchus
Germar, 1822
Synonymi
*Brachyrhinus Latreille, 1802 (undertrykt)
  • Pachygaster Germar, 1817 (ikke gyldig publisert)
  • Mecocerus Billberg, 1820 (undertrykt)
  • Anlaxyrhynchus Dejean, 1821 (ikke tilgjengelig)
  • Brachyrhynchus Dejean, 1821 (ikke tilgjengelig)
  • Loborhynchus Dejean, 1821 (ikke tilgjengelig)
  • Panaphilis Dejean, 1821 (undertrykt)
  • Tithonus Dejean, 1821 (ikke tilgjengeleig)
  • Loborhynchus Schönherr, 1823
  • Pseudohomorythmus Pesarini, 1970
Populærnavn
rotsnutebiller
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieSnutebiller
Økologi
Antall arter ca. 1500, 15 i Norge
Habitat terrestrisk, på planter
Utbredelse kosmopolittisk
Inndelt i

Rotsnutebiller (Otiorhynchus) er en svært artsrik slekt av snutebiller som vanligvis er lett kjennelige på at snuten er høyst dobbelt så lang som bred, og at antennene er knebøyde.

Utseende

Middelsstore, kraftige, mer eller mindre skjellkledte, matt gråbrunlige snutebiller med kort, bred snute. Snuten har antennegroper som åpner oppover.

Levevis

De voksne billene finnes ofte på bladene av ulike planter, både urter og vedaktige vekster. Larvene lever i jorda der gnager på røtter og jordstengler og kan være problematiske skadedyr.

Utbredelse

Gruppen er utbredt i alle verdensdeler.

Systematisk inndeling med norske arter

Rognesnutebille (Otiorhynchus scaber)
Treliste

Referanser

  1. ↑ A 1972 ruling by the ICZN suppressed the names Brachyrhinus, Loborhynchus, Mecocerus, and Panaphilis, and conserved the name Otiorhynchus, attributing it to Germar, 1824 (not 1822).
  2. ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020.

Eksterne lenker