| Rubus ulmifolius | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Rubus ulmifolius Schott | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | ekte tofrøbladete planter | ||
| Orden | roseordenen | ||
| Familie | rosefamilien | ||
| Slekt | bjørnebærslekta | ||
| Underslekt | Rubus subg. Rubus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog, kratt, steinete steder | ||
| Utbredelse: | Vest-Europa, Nord-Afrika | ||
_Rubus_ulmifolius_flower_and_buds.jpg)
Rubus ulmifolius er en bjørnebærart som er utbredt i Vest-Europa og det vestlige middelhavsområdet.
Den danner tette kratt og er halvveis eviggrønn. Stenglene er buede eller krypende, og har torner. Bladene er håndflikete med 3–5 elliptiske eller eggformede småblad, som er mørkegrønne på oversiden, men hvithårede under. Blomstene er rosa eller hvite, og sitter i store topper. De spiselige bærene er først røde, men blir svarte med purpur skjær når de er modne.
Rubus ulmifolius vokser i skog, kratt og på steinete steder. Den er utbredt fra Den iberiske halvøy og De britiske øyer til sørlige Nederland, sørvestlige Tyskland, Italia, Dalmatia, Balkan, øyene i det vestlige Middelhavet, Nordvest-Afrika og Makaronesia. Arten er innført av mennesker til Australia, New Zealand, Nord- og Sør-Amerika, og Sør-Afrika.
Denne arten er i motsetning til de fleste andre europeiske bjørnebærarter diploid og har kjønnet formering. Den er svært variabel og danner mange hybrider. Lignende planter fra det østlige middelhavsområdet, Krim, Kaukasia, Iran og vestlige Himalaya ble tidligere regnet som underarten R. ulmifolius subsp. sanctus, men har nå status som en egen art, R. creticus eller R. sanctus.
