Keyser var opphavsmann til «innvandringsteorien», at norrøne stammer hadde vandret inn til Norge fra nord og øst. Peter Andreas Munch delte hans oppfatning, og hadde som mål å vise «den norske Nationalitets Betydning i Oldtiden og nordiske Egthed i Nutiden». Den mest spekulative delen av Keysers og Munchs arbeid var «immigrasjonsteorien», som hevdet at nordmenn var en egen germansk stamme som hadde nådd Skandinavia østfra via en nordligere rute enn svensker og dansker, som var kommet sørfra. Gerhard Schøning var først ute med teorien, som han fremla i sin norgeshistorie fra 1770, men Keyser og Munch var de som videreutviklet og grunnfestet den i norsk offentlighet, selv om samtidige danske forskere påpekte at teorien først og fremst baserer seg på en ren myte.
Keyser var også den første bestyrer for Universitetets Oldsaksamling. Til hans stilling kom det da også til å katalogisere og kategorisere forhistoriske gjenstander som kom inn fra utgravninger og på annen måte. Dette gjorde han til dels etter Christian Jürgensen Thomsens treperiodesystem. På den måten la han til rette for at faget arkeologi kunne begynne å vokse fram i norsk akademia.
Innvandringsteorien som forklaring på innvandringen til Skandinavia
Keyser hadde utviklet «innvandringsteorien» som gikk ut på at germanske stammer hadde innvandret over Skandinavia fra øst og nord i hundreårene etter Kristi fødsel. Samene som var tilstede da germanerne kom og var «[…] omflakkende Vilde, der udryddedes eller fortrængtes til afsidensliggende Udørkener av de mer dannede og kraftigere Nybyggerne.» Der germanere slo seg ned, var det kun de som eide jord, altså fikk eiendomsrett.
Keyser, sammen med Peter Andreas Munch (1810–1863), påstod at samene hverken hadde noen rett til land eller ressursene der de holdt til i. De to kan ha vært påvirket av andre europeiske ideer angående nomadismebegrepet og hvordan eiendomsrett til jord oppstår. Bakgrunnen for denne rettigheten var at en jordbruker dyrker jorden og legger ned arbeid i den, noe som i seg selv gir eiendomsrett og dermed driver vekk nomaden. Almenheten ble også kjent med teorien, slik at embetsfolk og politikere fikk en oppfatning om samene som et folkeslag som fra naturens side var underlegne. Historikeren Ottar Dahl (1924–2011) har skrevet: «[Innvandringsteorien] med dens sterke appell til nordmennenes nasjonalfølelse og med støtte i Keyser og Munch autoritet snart ble fastslått som en urokkelig sannhet i Norge.»
Datering av rikssamlingen
Keyser i sin Norges historie er opphavsmann av den rådende oppfatning om at rikssamlingen slik man oppfattet den tok slutt i år 872 med slaget i Hafrsfjord. Ved hjelp av kronologien han utarbeidet kunne en sette en dato til flere hendelsene som tidligere hadde stått blankt på grunn av mangel på årstall i sagaene. Ved å ta som utgangspunkt slaget ved Svolder som er allment anerkjent tok plass i år 1000 og bruke regjeringstiden og levealder til kongene, samt andre hendelser som sagaforfatterne oftere nedskrev, så kunne han dermed regne seg tilbake i tid.
Halvdan Koht avviste at sagaene fortjente særlig tillit og gjorde dermed at Keysers kronologi falt ut av favør, men med Òlfafia Einarsdòttir sitt mer nylige arbeid har dette igjen snudd. Hun var av den mening at sagaskriverne burde regnes som pålitelige kilder ettersom de var alle lærde menn, ofte med presteutdanning og hadde kjennskap til dateringssystemer fra Irland. Hennes arbeid har overbevist mange og gjort at dateringene Keyser kom frem til er nå igjen blitt faglig akseptert.
Bibliografi
Om nordmændenes Herkomst og Folke-Slægtskab, 1843
Nordmændenes religionsforfatning i hedendommen, 1847
Den norske Kirkes Historie under Katholicismen, 2 bind, 1856–1858
Norges Historie, 2 bind, 1866–1870
Samlede Afhandlinger, 1868
Referanser
↑Merkedager: fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter, urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
12Autorités BnF, BNF-ID 106520806[Hentet fra Wikidata]
↑Keyser, Rudolf (1866). «Harald Haarfager». Norges Historie. Selskapet for folkeopplysningens fremme. s.208, 209.
↑Moseng, Ole Georg, red. (2003). Norsk historie. 1: 750 - 1537. Tano Aschehoug. ISBN978-82-518-3739-2.Bruk av |besøksdato= krever at |url= også er angitt. (hjelp)
Litteratur
Andresen, Astri; Evjen, Bjørg og Ryymin, Teemu (2021). Samenes historie fra 1750 til 2010. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. ISBN978-82-02-23554-3.
