| Rudolf Kristian Andresen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. jan. 1914 Oslo kommune | ||
| Død | 9. nov. 1990 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Deltagermedaljen St. Olavsmedaljen med ekegren (1944) | ||
Rudolf Kristian Andresen (født 18. januar 1914 i Kristiania, død 9. november 1990 samme sted) var en norsk sjøoffiser og diplomat, kjent som første direktør i Norsk Utviklingshjelp.
Han var sønn av ekspeditør Kristian Fredrik Andresen (1896–1952) og Magda Johanne Olsen (1897–1973). Etter å ha avsluttet Sjøkrigsskolen, øverste avdeling, i 1939, tjenestegjorde han på ubåten A3. Andresen forlot Norge ombord på MB «Pokal» 26. oktober og ankom Lerwick 7. november.. Han ble gift i 1942 med engelske Thelma May Perrin (1922–1979). I 1943 ble han torpedert i Den engelske kanal. Etter krigen bygde han opp Sjøforsvarets Stabsskole mellom 1948 og 1950, men måtte gå over i lærerjobb ved Forsvarets høgskole i 1950. Han var kontreadmiral da han i 1964 sluttet i Forsvaret. Fra 1962 ledet han Norsk Utviklingshjelp, i dag Direktoratet for utviklingssamarbeid, fra 1968 eget direktorat. Ikke uventet ble han i 1975 ambassadør til Norges ambassade i Nairobi i Kenya med tillegg av Etiopia og Madagaskar, og i 1979 etter at Idi Amin hadde gitt seg, ambassadør til Norges ambassade i Kampala i Uganda. Han pensjonerte seg i 1982.
Andresen mottok St. Olavsmedaljen med ekegren og Deltakermedaljen.