| Rujeib | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  [?] | ||
| Høyde o.h. | 525 meter | ||
 Rujeib 32°11′27″N 35°17′34″Ø | |||
Rujeib (arabisk: روجيب) er en palestinsk småby i guvernementet Nablus i Palestina, nord på Vestbredden. Den ligger 4,3 kilometer sørøst for Nablus. Ifølge Palestinian Central Bureau of Statistics (PCBS) hadde den 3.915 innbyggere i 2006.
Rujeib er sørøst for Nablus og grenser til Beit Furik i øst, ‘Awarta i sør, og Nablus i nord og i vest.
Det var menneskelig bosetning her i kobberalderen.
Skår fra steintøy fra sen bronsealder og tidlig jernalder, fra hellenistisk, romersk og bysantinsk tid er blitt funnet her.
Det er blitt lansert at Rujeib var korsfarerlandsbyen Ragabam, som var en av de ble gitt i bytte mot Betania av kong Balduin I av Jerusalem og skjenket som len til Gravkirken i Jerusalem. Leirtøy fra korsfaretiden er også blitt funnet her.
I 1517 ble landsbyen del av Det osmanske rike likesom resten av Palestina, og i skattelister fra 1596 plasseres Rujib, i nahiya Jabal Qubal i Nablus sanjak. Her var 16 hushold og en ungkar, alle muslimer. De batalte en fast skatt på 33,3% på jurdbruksprodukter som hvete, bygg, sommergrøde, oliventrær, geiter og bikuber, en oliven- eller druesirupspresse, foruten tifeldige inntekter og en fiksert skatt for folk i Nablus-området, totalt 3,600 akçe.
I 1838 var Raujib del av distriktet El-Beitawy øst for Nablus, sammen med Beita, Haudela og Awarta. I 1850/51 skrev Louis Félicien de Saulcy at Roujib var på en høyde lavere enn Beit Dajan.
I 1870 skrev Victor Guérin at Rujeib var en «landsby med tre hundre innbyggere, på en høyde som tidligere flere steder hadde vært utnyttet som steinbrudd. Kaktushekker omslutter noen hager».
I 1882 beskrev Palestine Exploration Funds Survey of Western Palestine Rujib som «rn landsby an moderat størrelse vest på sletten ved samme navn, med noen få oliven rundt».
De britiske mandatsmyndigheters folketelling i 1922 kom til at Rujib hadde en befolkning på 250 muslimer, og folketellingen i 1931 kom til 277 muslimer i 58 hus.
I landsbystatistikken for 1945 hadde Rujeib et folketall på 390 muslimer wog et landareal på 7.038 dunam, ifølge offisiell telling og oppmåling. Av dette var 235 dunam plantasjer og irrigert land, 3 410 for korn, oge 30 dunam klassifisert som bebygd.
Etter den arabisk-israelske krig i 1948 og etter våpenstillstandsavtalen i 1949 kom Rujeib under jordansk styre.
I 1961 var befolkningen i Rujeib på 628 personer.
Siden seksdagerskrigen i 1967 har Rujeib vært under israelsk okkupasjon. Folketallet ved folketelling foretatt av Israel i 1967 var på 831, hvorav 30 hadde sitt opphav fra israelsk territorium.
Ved Oslo II-avtalen var 28 % av Rujeibs grunn klassifisert som Area B, og de gjenstående 72 % som Area C. Israel konfiskerte 169 dunam land fra Rujeib for byggingen av den israelske bosetningen Itamar.
