Runesteinene i Hedeby

Runestenene i Vikingemuseum Hedeby

Runesteinene i Hedeby (også kalt Hedeby-runesteinene eller Haddeby-steinene) er en samlebetegnelse på fire runesteiner som ble funnet i nærmeste omegn av Hedeby i det sydlige Jylland. Steinene er utstilt på Vikingmuseet i Hedeby. På funnstedene står kopier. De tre første omtales som Vedelspang-steinene (eller «runesteinene fra Vedelspang»). En femte runestein (Slesvig-steinen), som dateres til ca. 1050, ble funnet 1897 i det nordlige sidetårn av Slesvig domkirke.

Hedeby 1 (Eriksteinen)

Kopi af Eriksteinen ved Vedelspang

Eriksteinen (DR 1) ble funnet i 1796 i Vedelspang tett ved Hedeby. Den lå delvis nedsunket i jorden mellem to hauger. Steinen ble senere flyttet til Louisenlunds have. I dag står stenen på Hedeby Museum.

Innskriften på Eriksteinen er datert til cirka 982 og er risset på grov rød granitt. I runesteinens nederste felt ses de sjeldne bineruner eller samstavsruner (dvs. runer, hvis bistave er plassert over og under hverandre på en felles, lang hovedstav). Foruten samstavsrunerne vises andre trekk, blant annet stungne runer (dvs. runer, som ved hjelp av en prikk fikk en anden lyd.

Þórulfr reisti stein þenna, heimþegi Sveins, eptir Eirík, félaga sinn, er varð dauðr, þá drengjar sátu um Heiðabý; en hann var stýrimaðr, drengr harða góðr

Oversatt: Thorulv, Svens hirdmand, reiste denne stein etter sin fælle Erik, som fant døden, da drenger beleiret Hedeby. Han var styrmann og var en dreng med fornemme foreldre.

Om denne steinen er det to tolkninger:

  • Steinen er reist til minne om en mann i Svend Tveskægs hird, som døde ved Hedeby, sannsynligvis i kamp på slutten av 900-tallet. Steinen er satt av Torulf for sin kampfelle Erik for å prise hans fortrinn som kriger og skipsanfører.
  • Steinen er reist etter et tokt under Svend Estridsens regjeringstid.

Det er alminnelig akseptert at Lis Jacobsens og Erik Moltkes konklusion om, at der kun er disse to mulige dateringer, er korrekt.

Hvis den alminnelige tese er holdbar, må den være oppført under samme Svend som Hedeby 3 (se nedenfor), og så kan det kun være Svend Tveskæg, der hentydes til. Der har vært mange spekulasjoner om hvilken beleiring det dreier seg om. Mest sannsynlig er at beleiringen har skjedd kort tid etter at Svend Tveskæg vendte tilbake fra landflyktighet, hvor Hedeby muligens var besatt av svenske eller norske hærførere. Sikkert bevis finnes ikke.

Hedeby 2 (Den store Sigtryggsteinen)

Kopi af den store Sigtrygsten ved Selk Nor

Den store Sigtrygsten (DR 2) ble funnet i stykker i Hedebys nærmeste omegn ved et vadested i 1797. Steinen var formodentlig allerede brukt i bronsealderen og gjenbrukt i vikingetiden. Innskriften er datert til cirka 938 og er risset på granitt.

Ásfríðr gerði kuml þau ept Sigtrygg, son sinn ok Gnúpu.

Oversatt: Asfrid gjorde disse minner etter Sigtrygg, hennes og Gnupas sønn.

På de to Sigtryggsteinene nevnes medlemmer av en kongeslekt, som hersket over Hedeby på 900-tallet. Sigtryggs far, kong Gnupa, måtte la seg døpe etter nederlag i 934 for den tyske konge Henrik 1. Gnupas sønn, Sigtrygg var den siste av slekten.

Hans mor Asfrid lot minnesteinen reise over sin sønn. En annen stein for Sigtrygg (den lille Sigtrygsten) ble funnet i 1887 i en bastion på Gottorp Slott i Slesvig by.

Hedeby 3 (Skardesteinen el. Dannevirkesteinen)

Skardesteinen på Hedebymuseet

Skardesteinen (DR 3) ble funnet i 1857 mellom to gravhauger rett ved Danevirke ikke langt fra Erikssteinen. Grunneieren leverte den til en steinhugger som oppdaget runene og ga steinen til den danske stat, som tok den tilbake til landsbyen Bustrup. Runesteinen står nå på Vikingmuseet i Hedeby. En kopi står på den opprinnelige plassen. Innskriften på Skardesteinen er datert til perioden 983-1014. Steinen er av granitt.

Sveinn konungr setti stein eptir Skarða, sinn heimþega, er var farinn vestr, en nú varð dauðr at Heiðabý.

Oversatt: Kong Svend satte steinen etter sin hirdmann Skarde, som var draget vestpå, men fant døden ved Hedeby.

Trolig er steinen reist (omtrent) samtidig som Hedeby 1" og den må derfor knyttes til Svend Tveskæg.

Teksten kan være en hyllest til hirdmannen Skarde, som kjennes fra jomsvikingene og for å ha deltatt i et sjøslag i Norge i 986. Dette minne om Skarde må bety at han var av stor betydning for kongen. Danske forskere er enige om at det må dreie seg om Svend Tveskæg..

Det må dreie seg om en beleiring av byen, trolig etter Sven Tveskægs landflyktighet, da Hedeby muligens var besatt av svenske eller norske hærførere.

Hedeby 4 (Den lille Sigtrygsteinen)

Den lille Sigtrygsten

Den lille Sigtryggsteinen (DR 4) blev oppdaget i 1887. Steinen var murt inn i Gottorp Slott. Innskriften er datert til cirka 938 og er risset på granitt.

Ásfríðr gerði kuml þessi, dóttir Óðinkárs, ept Sigtrygg konung, son sinn ok Gnúpu. Gormr reist rúnar.

Asfrid, Odinkars datter, gjorde disse minner om etter kong Sigtrygg, hennes og Gnupas sønn. Gorm risset runene.

Odinkar var et navn som ble brukt i en jysk stormannsslekt.

Slesvigsteinen (DR 6)

Slesvigsteinen

Slesvig-steinen (Slesvig-domsten, DR 6) ble funnet i 1897 i det nordlige sidetårn på Slesvig Domkirke. Liksom den lille Sigtrygstein fungerte steinen som byggemateriale. Stenen og innskriften er dessverre kun delvis bevart. Det mangler et stykke av både topp og bunn. Innskriften er datert til cirka 1050, den er risset på kalkstein. Relieffene er utført i urnesstil. Teksten refererer til en hendelse i England. Steinen ble funnet med rester av rød farve i runene. I 1950 ble Slesvig-steinen overført til det arkeologiske museum på Gottorp Slott..

Innskriften er bare delvis bevart og lyder, oversatt:

«….lot reise steinen e(tter) ... døde ... og Gudmund, som r(isset runene?). (Han) hviler i Skia i England. Kr…»

Eksterne lenker

Uses material from the Wikipedia article Runesteinene i Hedeby, released under the CC BY-SA 3.0 license.