Rutenere (også kalt rusiner eller rusyn; rumensk: ruteni) er en betegnelse for etniske ukrainere som bodde innenfor det gamle Donaumonarkiets grenser hovedsakelig i Øst-Galicia og Karpato-Ukraina. Det er uklart om rutenerne bør regnes som en egen slavisk folkegruppe.
Rutenere omtales dels som etniske ukrainere og Karpato-Rutenia omtales dels som Karpato-Russland. Rutenerne er hovedsakelig gresk-katolske som siden unionen i Uzjhorod 1648 er tilsluttet den katolske kirke. Det er ulike oppfatninger om rutnere bør ansees som etniske ukrainere eller som en egen folkegruppe. Ukrainas myndigheter har lagt til grunn at rutensk er en ukrainsk dialekt og at rutenere ikke kan regnes som egen folkegruppe. I 2008 krevde rutenere i det vestlige ukraina bli anerkjent som minoritet, noe ukrainske myndigheter avslo. Under sovjetisk styre ble anerkjennelse som eget språk betraktet som forsøk på separatisme. I Romania har rutenere vært anerkjent som etnisk minoritet og garantert ett sete i nasjonalforsamlingen. I Romania i 2011 var det 51.000 etniske ukrainere hvorav en del rutenere; i 1930 var det over en halv million ukrainere/rutenere i Romania.
Rutensk har ikke vært etablert som eget språk i Slovakia og blir regnet som ukrainsk. I Vojvodina blir rutensk undervist i skolene og på universitetsnivå. «Rutensk» blir til dels omtalt som synonymt med ukrainsk eller «lillerussisk». I USA ble ukrainere («rutenere») på begynnelse av 1900 til dels omtalt som russiske polakker, galiciere, sør-russere og bukovinere. Betegnelsen «rutenere» blir til dels ansett som foreldet.
Det polsk-litauiske samveldet omfattet mange folkeslag inkludert rutenere i det vestlige Ukraina. Ved Polens deling på 1700-tallet kom mange rutenere under habsburgernes herredømme sammen med mange andre minoriteter. I det østlige Galicja var «rutenere» i flertall rundt 1900 (omkring 60 %), mens jøder og etniske polske var minoriteter. I 1910 var det rundt 4 millioner rutenere i Østerrike-Ungarn tilsvarende 8 % av befolkningen. I den ungarske delen var det i 1900 omkring 429.000 rutenere og i den østerrikske delen 3,4 millioner. Rutenere som før første verdenskrig var omfattet Østerrike-Ungarn ble underlagt en madjariseringspolitikk (assimilering til ungarsk språk og kultur); det var stor utvandring blant rutenere og andre minoriteter.
Etter oppløsningen av Østerrike-Ungarn ble rutenerne minoriteter særlig i Tsjekkoslovakia og Polen samt Romania, Jugoslavia og Sovjetunionen. Ved etablering av den andre polske republikk etter første verdenskrig fikk landet en vesentlig rutensk minoritet. Da Tsjekkoslovakia ble etablert etter første verdenskrig omfattet landet omkring 500.000 rutenere hovedsakelig i den østligste delen. Statistikk fra 1937 angir 569.000 rutenere og russere i Tsjekkoslovakia (4 % av folketallet) og de utgjorde flertallet i landets østligste område, Karpato-Rutenia. Statistikken var påvirket av politiske motiver og derfor upålitelig. Karpato-Rutenia var den fattigste delen av Tsjekkoslovakia. Ungarn annekterte, med støtte av Tyskland, Karpato-Rutenia i 1939 og da kom mange rutenere igjen under ungarsk styre.
I 1991 bodde det omkring 23.000 rutenere (omtalt som rusiner) i Jugoslavia; mens tallet i 1966 ble oppgitt til 35.000 blant annet i Bačka-regionen og Novi Sad. Ved folketelling i Slovakia i 1991 oppga 17.000 å være rutenere og 14.000 å være etniske ukrainere, mens i alt 50.000 førte opp rutensk som morsmål. Rutenske kilder (per 1997) oppgir 800.000 personer fordelt på Slovakia, Polen og Ukraina.
Andy Warhols foreldre var av rutensk bakgrunn.
