Ruth Maier

Ruth Maier
Ruther Maier som student
Født10. nov. 1920Rediger på Wikidata
Wien
Død1. des. 1942Rediger på Wikidata (22 år)
Auschwitz
Oświęcim
BeskjeftigelseSkribent, student, kunsthåndverker, illustratør Rediger på Wikidata
FarLudwig Maier
NasjonalitetØsterrike
Ruth Maier på Commons
Frognerparken med Vigelands «Overrasket». Ansiktet er basert på modellen Inga Syvertsen.
Dalsbergstien 3 i Oslo der hun ble hentet av statspolitiet 26. november 1942 og drept i Auschwitz noen dager senere.
Snublestein ved Dalsbergstien 3

Ruth Maier (1920–1942) var en østerriksk skribent og jødisk flyktning i Norge. Under holocaust i Norge ble hun deportert, og endte opp i Auschwitz hvor hun ble drept sammen med andre norske jøder.

Maiers nære venninne Gunvor Hofmo tok vare på Maiers etterlatte dagbøker og korrespondanse (blant annet med familien i England), som også inneholder skisser, fargerike akvareller og dikt. Etter Hofmos død tok Jan Erik Vold vare på dokumentene og overlot disse til Holocaustsenteret i 2007. Materialet er tilgjengelig via Digitalarkivet. Arkivet etter Maier ble i 2014 inkludert i Norges dokumentarv og regnes dermed som del av UNESCOs verdensarv. I 2019 ble dagbøkene utstilt i FN-bygningen i New York i 2019.

Maier og hennes familie var tysktalende østerrikere. Hun identifiserte seg i liten grad med jødene og hennes identitet som jøde ble påtvunget av nazistene. Hun regnet seg som sosialist, humanist og kunstner, og var kritisk til sionismen. Hun følte solidaritet med jødene da situasjonen forverret seg før andre verdenskrig.

Bakgrunn

Maier ble født 10. november 1920 i Wien i en assimilert jødisk familie. Det var et intellektuelt miljø, og familien tilhørte den øvre middelklasse uten spesiell tilknytning til det jødiske miljøet i byen. De tidlig dagbøkene reflekterer ikke annen nasjonal eller etnisk identitet enn den østerrikske. I siste del av 1930-årene erkjente hun at østerrikerne ikke så på henne som «en av sine», hun fikk på grunn av den politiske utviklingen en mer jødisk identitet. Wien hadde i mellomkrigstiden over 200 000 jødiske innbyggere, nær 10 % av byens befolkning, hvorav mange bidro til byens produktive akademiske og kulturelle liv og Wien var et viktig senter for sionisme og for jødisk kultur og utdanning.

Faren var Ludwig Maier (1882–1933), og moren Irma (1895–1964). Faren var generalsekretær i den internasjonale post- og telegrafunion. Faren hadde doktorgrad i filosofi og behersket mange språk. Den yngre søsteren Judith var viktig for hennes oppvekst. Til henne skrev hun mange brev fra Norge til England, hvortil Judith hadde flyktet i 1938 og hvor moren og bestemoren senere flyktet.

Norge

Maier kom som flyktning til Norge i januar 1939 og bodde hos familien Strøm på Lillestrøm. Ruth Maiers far kjente telegrafbetjent Arne Strøm fra sitt arbeid. Med i bagasjen fra Østerrike hadde hun mange av sine bøker. Maier var begavet og kunnskapsrik. Hennes dagbøker spenner fra 1933 til 1942. Hun studerte i Norge, og emigrerte ikke til England, selv om hun hadde visum – hun ville først ta eksamen artium. Da tyskerne invaderte Norge i april 1940 kom hun likesom de øvrige jøder Norge i faresonen. Da hun senere ville komme seg unna, var hennes visum til England allerede utløpt. I Norge hadde ikke Maier tilknytning til de jødiske miljøet.

Etter artium begynt hun å arbeide på en gård på Biristrand der det var organisert frivillig arbeidstjeneste i 1940. Maier ble der kjent med Gunvor Hofmo. I 1941 reiste de to til Trøndelag på gårdsarbeid og arbeid i en blomsterbutikk. Høsten 1941 flyttet hun tilbake til Oslo der hun blant annet gikk kurs i språk, stenografi og handelsfag, høsten 1942 gikk hun på kurs i tegning ved Kunst- og håndverksskolen. Somrene 1941 og 1942 reiste de i Gudbrandsdalen, der de blant annet tok strøjobber på gårder.

Det er uklart om Hofmo og Maier hadde et erotisk forhold, og Maier hadde trolig ikke lesbisk identitet. Ingeborg Helleborg løftet henne frem som «skeiv pioner» i sin doktorgradsavhandling fra 2024. Hofmo var på tidlig på 1940-tallet trolig i en tidlig fase av psykisk sykdom og Maier oppfattet henne som ustabil og med behov for omsorg.

Hennes siste tilholdssted i Norge var et jente-internat i Dalsbergstien 3 i Oslo der hun ble hentet av politiet 26. november 1942 for transport ut av Norge med skipet DS «Donau». Da hun ble ført ned trappen i Dalsbergstien av statspolitiet spurte hennes venninner om de skulle ta vare på klokken hennes til hun kom tilbake. «Jeg kommer aldri tilbake», svarte hun. Gunvor Hofmo var til stede på kaia da «Donau» ble lastet opp.

Maier ble sammen med andre kvinner og barn drept ved ankomst i et av Auschwitz' gasskamre 1. desember 1942.

Ettertid

I 2013 satte Riksteateret opp Tvillingsjeler om møtet mellom Maier og Hofmo, basert på Jan Erik Volds biografi om Hofmo og med manus og regi av Otto Homlung.

Ingeborg Hellebergs disputerte i 2025 for phd-graden ved Universitetet i Oslo med avhandlingen Ruth Maiers plass – i lys av kollektive minner og livsskriving. Helleberg mener at Maiers liv og etterlatte dokumenter handler om mye mer enn et offer for holocaust.

I 2026 ble Hilde Hagerup tildelt Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2026 – for romanen Du eneste – historien om Gunvor Hofmo og Ruth Maier. Hagerups bok er Hagerups dikting og forestillinger omkring faktisk hendelser.

Dagbøker

Ruth Maiers dagbøker på tysk og brev ble tatt vare på av Gunvor Hofmo. Dagbøkene inneholdt mange dikt. Hofmo offentliggjorde deler av materialet i artikkelen «Fra Ruth Maiers papirer» i tidsskriftet Vinduet i 1948 (nr. 2, s. 123–131) og der fremgår at Maier synes å ha ant hva som ville skje. Noen år senere hadde Hofmo klargjort et utvalg av dagbøkene for publisering, men fikk avslag av Gyldendal som anså teksten for private. Materialet forble upublisert til 2007. I 1991 omtalte Torill Steinfeld i litteraturhistorien Maier basert på artikkelen fra 1948. Seks av åtte dagbøker ble skrevet i Wien, to ble skrevet i Norge. Det etterlatte materialet er på 1100 håndskrevne sider og 300 sider brev blant annet korrespondanse med søsteren Judith i England.

I 2007 ble dagbøkene utgitt i bokform, redigert og oversatt fra tysk av Jan Erik Vold. Boken er senere oversatt til flere språk, deriblant engelsk og tysk. Vold utga i 2012 Maiers dikt i samlingen En lys sommers usigelige smerte: dikt og prosaskisser 1939–1942. Vold oppsporet søsteren Judith, som hadde overlevd. Vold har gjort et utvalg av tekst fra Maiers dokumenter og tilføyd sine egne tolkninger. I dagbøkene og brevene er det mange skarpe observasjoner og refleksjoner. I august 1939 noterte hun at Knut Hamsun «er fascist» og samtidig at Sult på norsk «er virkelig herlig». Maier skrev at i Hamsuns Redaktør Lynge (1893) fornemmer man allerede der «den kommende nazist». Hun laget akvareller og skrev i dagboken lykken over å få til fargene og skape en stemning.

Hofmos bok Jeg glemmer ingen (1999) er illustrert med fem akvareller av Maier. Blant Hofmos etterlatte eiendeler fantes en del akvareller laget av Maier. Møtet med Maier var en avgjørende hendelse i Hofmos liv, og tapet av venninnen reflekteres i mange av Hofmos utgivelser. De to hadde svært ulik familiebakgrunn, Hofmo hadde bakgrunn fra arbeiderklassen på Oslos østkant. Maier formidlet blant annet Rainer Maria Rilke til Hofmo.

Minnesmerker

Ruth Maiers plass på St. Hanshaugen i Oslo nær hennes siste bopel.

En «snublestein» ble 30. august 2010 satt ned til minne om Ruth Maier i fortauet foran det tidligere pensjonatet for jenter og unge kvinner Englehjemmet i Dalsbergstien 3 i Oslo. Det var en av de første norske «snublesteinene» som ble satt ned av den tyske kunstneren Gunter Demnig i rammen av et internasjonalt prosjekt. Statsminister Jens Stoltenberg nevnte Ruth Maier spesielt i talen på minnemarkeringen på holocaustdagen 27. januar 2012.

Ruth Maiers gate på Strømmen og Ruth Maiers plass på St. Hanshaugen i Oslo (krysset Dovregata, Krumgata og Glückstads gate) er kalt opp etter henne.

Skulptur

Ruth Maier sto modell for Gustav Vigelands skulptur «Overrasket» (1942), som har stått i Vigelandanlegget siden 2002. Ansiktet på skulpturen forestiller imidlertid Inga Syvertsen, som sto modell da Vigeland påbegynte skulpturen nesten 40 år tidligere. Skulpturen sto i gips på Vigelandmuseets lager inntil den ble støpt i bronse i 2002. Ruth Maier satt også modell for maleren Aasmund Esval fra omkring november 1941, før hun våren 1942 ble modell for billedhuggeren Gustav Vigeland.

Musikal

Gisle Kverndokk og Aksel-Otto Bull har komponert og skrevet tekst til kammermusikalen Ruth Maier, basert på Ruth Maiers dagbok og brev. Den hadde urpremiere i Gmunden i Østerrike i 2023 med tysk tittel Briefe von Ruth. I 2026 ble musikalen fremført av Trondheim Symfoniorkester og Opera på Trøndelag Teater.

Referanser

  1. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ruth_Maier, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ www.nli.org.il, besøkt 16. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ruth_Maier[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0257274, besøkt 21. november 2025[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ norsk fangeregister person ID 30742, besøkt 1. mars 2026[Hentet fra Wikidata]
  8. 1 2 3 4 «Arkivet etter Ruth Maier 1933-42 - HL-senteret». Holocaustsenteret (på norsk). Arkivert fra originalen 21. september 2021. Besøkt 5. mai 2020.
  9. 1 2 3 4 5 6 Dingstad, Ståle (26. mars 2025). «Arkivet etter Ruth Maier og Jan Erik Volds Ruth Maiers dagbok (2007)». Norsk arkivforum. Universitetsforlaget. 31 (1): 116–130. ISSN 0800-3106. doi:10.18261/naf.31.1.11. Besøkt 24. oktober 2026.
  10. ↑ Nordbø, Nina (29. januar 2019). «Dagbøkene til Ruth Maier på utstilling i New York». NRK. Besøkt 24. oktober 2026.
  11. ↑ Larsen, Selma Stormyren (15. mars 2025). «Ikke Norges Anne Frank». klassekampen.no. Besøkt 24. oktober 2026.
  12. 1 2 3 4 5 6 Banik, Vibeke Kieding (1. september 2017). «Ruth Maier». Store norske leksikon. Besøkt 5. mai 2020.
  13. 1 2 3 4 5 6 7 Hofmo, Gunvor (1999). Jeg glemmer ingen. Oslo: Gyldendal.
  14. 1 2 Mirsky, Mark Jay (4. september 2012). «Ruth Maier – en av oss». Samtiden. 2 (på norsk). 121: 66–75. ISSN 0036-3928. doi:10.18261/ISSN1890-0690-2012-02-06. Besøkt 17. november 2024.
  15. ↑ Rozett, Robert; Spector, Shmuel (2013). Encyclopedia of the Holocaust. New York: Routledge. ISBN 1-57958-307-5. [with David Cesarani og David Silberklang]
  16. ↑ «Austria's Jewish Question». The New York Times (på engelsk). 3. mai 1981. ISSN 0362-4331. Besøkt 11. februar 2020.
  17. ↑ «Austria». encyclopedia.ushmm.org (på engelsk). Besøkt 11. februar 2020. «In 1938, Austria had a Jewish population of about 192,000, representing almost 4 percent of the total population. The overwhelming majority of Austrian Jews lived in Vienna, the capital, an important center of Jewish culture, Zionism, and education. Jews comprised about 9 percent of the city's population. However, by December 1939 their number had been reduced to just 57,000, primarily due to emigration. … Between 1938 and 1940, 117,000 Jews left Austria.»
  18. ↑ «Nyheter». www.xn--lillestrmhistorielag-icc.no. Besøkt 5. mai 2020.
  19. ↑ Torp-Holte, Torill (5. november 2020). «(+) Til minne om Ruth Maier». dagogtid (på norsk nynorsk). Besøkt 24. oktober 2026.
  20. 1 2 Vold, Jan Erik (2004). Mørkets sangerske. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205328919.
  21. ↑ Wolfert, Raimund (2011). En snublestein for Ruth Maier. lambda nordica, 16(1), 91-98.
  22. ↑ Løvli, Geir (16. mars 2008). «Kjente en». Fredriksstad Blad (på norsk). Besøkt 17. november 2024.
  23. ↑ Helleberg, Ingeborg (2022). Ruth Maiers kjærlighet til kvinner: Berøringsangst i minnekulturen. Publications from the Norwegian Institute of Local History/Skrifter fra Norsk Lokalhistorisk Institutt ved Nasjonalbiblioteket.
  24. ↑ Helleberg, Ingeborg (2024). Ruth Maiers plass – i lys av kollektive minner og livsskriving. Avhandling for graden ph.d. Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo. Oslo: UiO, Universitetet i Oslo. s. 204–227.
  25. 1 2 Vaglum, Per (23. april 2013). «Dokumentarisk teater som berører». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.13.0326. Besøkt 17. november 2024.
  26. ↑ Dagsavisen 28. januar 2012.
  27. ↑ «Det er ingen hverdag mer». Klassekampen. 26. november 2012. Besøkt 7. oktober 2016.
  28. ↑ Nystøyl, Karen Frøsland (4. mars 2013). «Språksterkt, men ikke så spenstig». NRK. Besøkt 17. november 2024.
  29. ↑ NTB, Trine Andersen NPK (21. februar 2013). «Nær vennskap m ed tragisk utgang». Nationen (på norsk). Besøkt 17. november 2024.
  30. ↑ «Disputas: Ruth Maiers plass - i lys av kollektive minner og livsskriving - Institutt for lingvistiske og nordiske studier». www.hf.uio.no (på norsk). Besøkt 24. oktober 2026.
  31. ↑ Nordisk Råd (20. oktober 2026). «Vinnerne av Nordisk råds priser 2026 – her er de!». www.norden.org. Besøkt 20. oktober 2026.
  32. ↑ Sandve, Gerd Elin Stava (20. oktober 2026). «Norge gjorde rent bord i Norden». dagsavisen. Besøkt 24. oktober 2026.
  33. ↑ Straume, Anne Cathrine (30. oktober 2025). ««Sånn skal det gjøres!»». NRK. Besøkt 24. oktober 2026.
  34. ↑ Mendelsohn, Oscar (1987). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200025241.
  35. 1 2 Furuseth, Sissel (2003). Mellom stemme og skrift. Trondheim: Det historisk-filosofiske fakultet, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU. ISBN 8247152339.
  36. ↑ Ruth Maier, redigert av Jan Erik Vold: En lys sommers usigelige smerte: dikt og prosaskisser 1939-1942. Oslo: Gyldendal. ISBN 978-82-05-43085-3.
  37. ↑ Folkvord, Ingvild (7. oktober 2008). «Når oversetteren blir forfatter – Ruth Maiers dagbok i møte med den norske offentligheten». Edda. 3 (på norsk). 95: 296–302. ISSN 0013-0818. doi:10.18261/ISSN1500-1989-2008-03-08. Besøkt 17. november 2024.
  38. ↑ Ståle Dingstad (2021). «Ryktet om jødene: antisemittismen i norsk litteratur | Minoritetsdiskurser i norsk litteratur». Minoritetsdiskurser i norsk litteratur (på norsk). Universitetsforlaget. doi:10.18261/9788215045320-2021-07. Besøkt 7. mai 2022.
  39. ↑ Vårt Land, 28. januar 2012.
  40. ↑ «(+) Hun ble bare 22 år gammel. Nå får hun eget gatenavn i Lillestrøm». www.rb.no (på norsk). 27. mai 2019. Besøkt 5. mai 2020.
  41. ↑ Velle, Vegard (15. februar 2020). «Bydel St. Hanshaugen får fire nye gater og plasser oppkalt etter kvinner». vartoslo.no (på norsk). Besøkt 5. mai 2020.
  42. ↑ Ruth Maier får sin plass - Klassekampen 7. november 2020
  43. ↑ «Ruth Maiers plass – Oslo Byleksikon». www.oslobyleksikon.no. Besøkt 30. desember 2020.
  44. ↑ http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2042118.ece Aftenposten om Ruth Maier, Norges «Anne Frank»
  45. ↑ http://www.vigeland.museum.no/no/vigelandsparken/andre-skulpturer Arkivert 2. oktober 2012 hos Wayback Machine. lest 3. september 2012
  46. ↑ Ny Vigeland-skulptur med broket historie Stavanger Aftenblad Arkivert 30. desember 2013 hos Wayback Machine., 2. august 2002, lest 3. september 2012
  47. ↑ NRK P2 7. august 2002 (lest på nett 3. september 2012)
  48. ↑ «Ruth Maier (1920–1942): Wien – Oslo – Auschwitz». Dokumentationsarchiv des österreichischen Widerstandes (på tysk). Besøkt 24. oktober 2026.
  49. ↑ «Ruth Maier - Trøndelag Teater». www.trondelag-teater.no (på norsk). 30. april 2026. Besøkt 30. april 2026.

Kilder