Mjøndalen stasjon

Mjøndalen stasjon
Foto: Trond Strandsberg (2007)
LandNorges flagg Norge
Stasjonsnummer1603.000
StedMjøndalen
Kommune / byDrammen
Høyde o.h.5,2 meter
Distanse64,03 kilometer
ArkitektPaul Due
EierBane NOR Eiendom
Operatør(er)Vy
Åpnet15 november 1866
Tjenester
Linje(r)Sørlandsbanen
Plattform(er)2
Rute(r)R12
Forbindelser
Buss Buss15253
5456101
115139
Antall reisende262 000 pr år (2008)

Mjøndalen stasjon
59°45′03″N 10°00′44″Ø
Mjøndalen stasjon på Commons

Mjøndalen stasjon er en jernbanestasjon i Drammen kommune i Buskerud fylke. Mjøndalen stasjon ble åpnet i 1866 da Randsfjordbanen sto ferdig.

Stasjonen ligger på jernbanens kilometer 64,03 (målt fra Oslo Vestbanestasjon via den gamle Drammenbanen over Spikkestad og Lier) mellom Drammen og Hokksund, denne strekningen er i dag del av Sørlandsbanen. Reisetiden til Drammen er ca. ni minutter. Per 2025 ligger et spisested (Kafé kraft) i stasjonsbygningens første etasje.

Forrige stasjon     Neste stasjon
Sørlandsbanen
nedlagt: Pukerud
Lokaltrafikk
R12Kongsberg–Oslo S–Eidsvoll
Bussholdeplassen ved Mjøndalen stasjon.

Parkering

Historie

Mjøndalens første stasjonsbygning var tegnet av Georg Andreas Bull og stod ferdig i 1865. Bygningen brant i 13. august 1899.

I 2019 ble perrongen ved Mjøndalen stasjon utvidet til 159 meter lengde og 2,60 meters bredde. Prislappen på prosjektet endte på ca. syv millioner kroner.

Ryghkollen-aksjonen

Minnestein på Mjøndalen stasjon over Ryghkollen-aksjonen

Under andre verdenskrig, 7. oktober 1943, sprengte medlemmer av Osvald-gruppen tog nr. 509 med tyske tropper ved Ryghkollen, 1,7 km øst for Mjøndalen stasjon i retning Drammen.

Togsettet bestod av et elektrisk lokomotiv, en godsvogn, én vogn for norske reisende med spesiell reisetillatelse, fire vogner med tyske menige og offiserer, to godsvogner, en bremsevogn og et damplokomotiv. Det første lokomotivet, godsvognen og passasjervognen med nordmennene veltet ikke, men den første vognen med soldater veltet og rullet helt ned i Drammenselva. De neste vognene med soldater veltet og det gjorde også de første av godsvognene. Hvorfor det også var et damplokomotiv til slutt i toget er man ikke sikker på, dette var ikke vanlig.

Troppetransportene i Norge hadde alltid en passasjervogn med nordmenn som en beskyttelse av soldatene mot sabotasje. I referat fra avhør av en av de norske passasjerene var det kun fire sivile passasjer, to kvinner og to menn, med denne kvelden. Det skal ha vært ca. 250 tyske soldater med på toget, hvor mange som ble drept og såret holdt de tyske myndighetene hemmelig, men tre drepte har blitt oppgitt. Noen hevder at fem var drept, men det var sannsynlig før eventuelt døde var hentet opp fra vognen som lå nede i elven. Det er også hevdet at 28 var skadet, 26 tyskere og to nordmenn.

Som represalie ble 64 mennesker fengslet, fem av disse ble henrettet og de fleste satt på Grini til krigens slutt. De tre (eller fire) motstandsmennene greide å holde seg skjult for okkupasjonsmakten resten av krigen. I 2016 reiste Nedre Eiker historielag en minnestein på stasjonen.

Referanser

  1. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. september 2021. Besøkt 9. september 2021.
  2. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. august 2021. Besøkt 9. september 2021.
  3. ↑ Bjerke, Haugen, Holom, Tovås, Thor, Tore, Finn, Ove (2013). Banedata 2013. Hamar: Jernbaneverket Norsk Jernbanemuseum og Norsk Jernbaneklubb NJK Forlaget. s. 253. ISBN 978-82-90286-35-9.
  4. ↑ https://www.eikerbladet.no/lang-ventetid-er-over-na-er-perrongen-blitt-dobbelt-sa-bred/s/5-58-112178
  5. 1 2 3 Borgersrud, Lars (2020). Ryghkollen - Et øyeblikk av krigen. Tom & Tom. ISBN 9788292916292.
  6. 1 2 3 https://kulturpunkt.org/no/kulturpunkt/4053
  7. 1 2 «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. september 2021. Besøkt 9. september 2021.

Litteratur

Eksterne lenker