Kunstnerinne
Hun studerte med sin far, og giftet seg med maleren Reinhold Lepsius. Hun og ektemannen ble begge høyt skattet i forretningskretser og blant de rike. Hennes bror var kunsthistorikeren og arkitekten Botho Graef.
Hennes salong i Berlin-Westend ble betraktet som et viktig sosialt møtested. Sosiologen Georg Simmel, filosofen Wilhelm Dilthey, jugendstilarkitekten August Endell og lyrikeren Rainer Maria Rilke var blant dem som kom dit. Hun var også nær venn av Stefan George. I 1898 malte hun hans portrett, som senere ble bestanddel i Frankfurt am Mains Städel-Museum I noen år holdt lyrikeren under sine Berlin-besøk seremonielle høytlesninger hjemme hos kunstnerparet. Hun skrev en bok om vennskapet i 1935; der ble også deres korrespondanse medtatt.
I 1897 ble hennes sønn Stefan født, oppkalt etter dikteren Stefan George. Stefan Lepsius falt i begynnelsen av april 1917 i første verdenskrig. Moren var overbevist om at dette førte til at hennes brors, Botho Graefs, hjerteinfarkt åtte dager etter.
Sabine Lepsius var i 1898 blant de 65 grunnleggende medlemmer av Berliner Secession, ved hvis utstillinger hun deltok regelmessig frem til 1913.
Av hennes verker er bare mindre deler bevart, ettersom de fleste av oppdragsgiverne til hennes 130 dame- og 60 herreportretter og 90 barne- og ungdomsbilder til stor del var jødiske familier som i nasjonalsosialismens tid i Tyskland måtte emigrere og oppløse sine hushold (arianisering).
