Saint-simonere er navnet på en gruppe tilhengere av Henri de Saint-Simon, en av de tidlige franske sosialistene på begynnelsen av 1800-tallet.
Beskrivelse
Saint-Simons ideer besto blant annet av tanken om mellommenneskelig samarbeid som en naturlov. Han sammenlignet politikken med den menneskelige kroppen, der hvert enkelt organ må samarbeide for å holde helheten frisk. I tråd med dette synet ble historien delt inn i «organiske» og «kritiske» epoker, der de organiske epokene var preget av fremgang og samarbeid, mens de kritiske epokene var perioder med kaos og dårlig samarbeid; en alles kamp mot alle.
Medlemmene av Saint-Simons gruppe var noen av de første som begynte å argumentere for et plansamfunn hvor industriutstyr og kapital i større grad skulle konsentreres på offentlige hender. De ville koordinere samfunnets ressurser slik at man kunne utføre store offentlige prosjekter som for eksempel å bygge en kanal i Suez. Prosjektene skulle ledes av store industriledere eller ingeniører som skulle være utdannet slik at de kunne forvalte de offentlige ressursene på best mulig måte. Ideene til saint-simonere var noen av de nye tankene som etter hvert skulle legge grunnlaget for februarrevolusjonen i 1848.
Begrepet «sankt-simonianisme» er lite brukt i norsk faglitteratur. Isteden refererer man heller til de første, utopiske sosialister.
Bruhat, Jan: Der französische Sozialismus von 1815 bis 1848. In: Francois Bedarida/Jean Bruhat/Jacques Droz: Der utopische Sozialismus bis 1848. Ullstein, Frankfurt/Berlin/Wien 1974, S. 106–130
Hayek, Friedrich A. von: Missbrauch und Verfall der Vernunft. Ein Fragment, Mohr-Siebeck Tübingen 2004.
Kool, Frits / Krause, Werner (Hrsg.): Die frühen Sozialisten. Band 1. dtv, München 1972, Teil II: Saint-Simon und die Saint-Simonisten (S. 141–189)