
Sakyaklosteret (tibetansk: ས་སྐྱ་དགོན་པ།, wylie: sa skya dgon pa), også kjent som Pel Sakya (དཔལ་ས་སྐྱ, dpal sa skya), den «hvite jord» eller den «bleke jord», er et tibetansk buddhistisk kloster. Klosteret befinner seg i byen Sa'gya (ས་སྐྱ་) i fylket Sa’gya, omkring 127 km vest for Shigatse i det kinesiskokkuperte landet Tibet.
Klosteret er sete for skolen sakya i tibetansk buddhisme. Det ble grunnlagt i 1073, av Khøn Kønchog Gyalpo (1034–1102), opprinnelig en nyingmamunk fra en mektig adelsfamilie i Ü-Tsang. Han ble skolens første Sakya Trizin.
Klosteret er kjent for sine mer enn 3,000 veggmalerier og for sitt klosterbibliotek som inneholder 84,000 bøker.
Sakyaklosteret huser et bibliotek med 84,000 titler som er 60 meter langt og 10 meter høyt. De fleste er buddhistiske skrifter, men biblioteket inneholder også verker om litteratur, historie, filosofi, astronomi, matematikk, jordbruk og kunst.
En av tekstene veier mer enn 500 kg, og er den tyngste i verden. Samlingen inneholder også mange bind med palmeblad-manuskripter, som er godt bevarte på grunn av regionens tørre klima.
I 2003 ble biblioteket undersøkt av Tibetan Academy of Social Sciences. Klosteret innledet digitalisering av biblioteket i 2011. I 2022 var alle bøkene indekserte, og mer enn 20% hadde blitt digitalisert. Munkene vedlikeholder et digitalt bibliotek over alle scannede bøker og dokumenter.