| Sally Mann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. mai 1951 (75 år)Lexington | ||
| Beskjeftigelse | Fotograf, forlegger | ||
| Utdannet ved | Bennington College The Putney School | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet (1987) National Endowment for the Arts Fellowship (1982) Prix Pictet (2021) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (2022) Royal Photographic Society Award (2020) | ||
| Felt | fotografi fotokunst | ||
| Periode | Samtidskunst | ||
| Off. nettsted | sallymann | ||
Sally Mann (født 1951) er en amerikansk fotograf.
Hun ble først kjent for sitt kunstneriske prosjekt Immediate Family der hun fotograferte sine egne barn avkledt. Et annet område for hennes fotografier har vært det amerikanske sydlige landskap som munnet ut i utstillingen Mother Land fra 1997. Hun har også interessert seg for døden i sine fotografier, der motiv som hennes døde hund og forråtnede lik forekommer.
Manns fotografier finnes i en rekke store kunstsamlinger, deriblant Metropolitan Museum of Art og Museum of Modern Art i New York. Mange av hennes fotografier har dog vært kontroversielle. Hennes andre og tredje publiserte samlinger At Twelve: Portraits of Young Women og Immediate Family har av enkelte kritikere blitt beskyldt for å være barnepornografiske.
Mann fotograferer for det meste med en 8x10 storformatskamera. Hun har prøvd ulike teknikker for fremstilling av fotografiene, og kopiert med egne kjemikalier. Hun arbeidet ikke digitalt med fotografi, men i et intervju i 2017 sier hun: « And the weird thing is that the digital thing—being able to work in the computer on images—is fun now, too.» (no: og det merkelige er at den digitale greia, det å kunne arbeide i datamaskinen me bilder – og også artig nå).
År 2001 ble Mann kåret til årets amerikanske fotograf av tidsskriftet TIME. I 2005 regisserte Steven Cantor en dokumentarfilm om henne: hennes karriere: What remains : the life and work of Sally Mann.