Biologi
Greinkrypere måler omkring 13–15 cm og veier cirka 13,5–16 g. De to artene, som ligner hverandre, minner mest om de større trekryperne, ettersom de har en lignende kryptisk fjærdrakt og leter etter insekter på samme måte langs trestammer og greiner, der de finner virvelløse dyr som gjemmer seg i barken.
Imidlertid bruker ikke greinkryperne stjerten som støtte mot treet, og de mangler de karakteristiske stive halefjærene som trekryperne har. Med en fragmentert utbredelse, der én art finnes i Afrika sør for Sahara og en annen i sentrale India, lever de hovedsakelig i åpen, moden skog. Mer forskning er nødvendig for å forstå dem bedre, men det er kjent at greinkryperne bygger dype, åpne kopp-formede reir som holdes sammen av spindelvev og insektkokonger og pyntes med lav, noe som gjør dem svært kamuflerte. Lite annet er kjent om yngelbiologien.
Greinkrypere lever hovedsakelig i åpen, moden skog. Store, grovbarkede trær er nødvendige for hekking. Fuglene er hovedsakelig insektetere og spiser et bredt utvalg av små insekter og edderkopper. Mesteparten av maten blir funnet ved å plukke og undersøke sprekker i barken på trær, hvor fuglene starter fra bunnen av treet og beveger seg oppover. De deltar ofte i flokk med ulike arter.
Greinkrypere ser ut til å være monogame med biparental omsorg. De bygger vanligvis reiret sitt i en forgreining på trærne. Reiret ligner en dyp kopp og er konstruert av bladstilker, røtter og barkbiter, som er festet sammen med spindelvev, insektkokonger og plantefibre, og dekorert med lav, noe som gjør reiret svært godt kamuflert. Hunnene legger vanligvis 1–3 egg. Både hannen og hunnen deltar i reirbygging og mating av ungene; hos minst indiagreinkryperen (S. spilonota) ruger både hannen og hunnen eggene, men mer informasjon er nødvendig for å kunne bekrefte dette for afrikagreinkryperen (S. salvadori), da motstridende bevis tyder på at bare hunnen ruger. Mer informasjon er nødvendig om rugeperioden, tiden til ungene blir flyveklare, og omsorgen etter at de har forlatt reiret.
