| Samson Isberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. apr. 1795 Kinsarvik | ||
| Død | 25. mai 1873 Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Bøddel | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Samson Isberg (født 26. april 1795 i Kinsarvik, nå Ullensvang, død 25. mai 1873 i Bergen) var en norsk skarpretter.
Samson Samsonsen Isberg ble født som den eldste av åtte søsken. Hans far var Samson Samsonsen Isberg d. e. (1764–1833) og moren Anna Sveinsdatter Skjeldås (1764–1800). Moren døde da han var fem år gammel. Faren giftet seg igjen i alt tre ganger.
Samson Isberg flyttet til Bergen, etter sigende gikk han ikke overens med sin stemor. I Bergen gikk han underoffisersskolen og ble sersjant. Etter endt tjeneste ble han underinspektør ved Bergen Tukthus.
Den 26. desember 1833 giftet han seg med den 23 år gamle Anna Henriche Hansen i Bergen domkirke. De fikk fire barn mellom 1835 og 1845. Den 3. april 1864 ble Samson Isberg enkemann. Han giftet seg ikke igjen. Den 25. mai 1873 døde han i Bergen.
Etter Torbjørn Pedersens død i 1834 ble Samson Isberg konstituert skarpretter i Bergens stift og Stavanger amt. Det vil si at hans embedsområde var Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Hans lønn var på 300 speciedaler per år, mot at han personlig betalte enken etter skarpretter Johannes Heinrich Mühlhausen en pensjon på 50 speciedaler årlig.
Den 2. juli 1849 ble han utnevnt til skarpretter for hele Norge og ble således den første nasjonale skarpretteren i landet.
Etter denne siste henrettelsen, foretatt kun dager etter at han var blitt enkemann, bad han selv om å få slippe flere. Han ble derfor pensjonert og døde ni år senere i Bergen.