| Samuel Wilberforce | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. sep. 1805 Clapham Common | ||
| Død | 19. juli 1873 Dorking | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, anglikansk prest, Anglican theologian, biskop | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Oriel College | ||
| Ektefelle(r) | Emily Sargent (1828–ukjent) | ||
| Far | William Wilberforce | ||
| Mor | Barbara Spooner Wilberforce | ||
| Søsken | Robert Isaac Wilberforce Henry William Wilberforce Elizabeth Wilberforce William Wilberforce Barbara Wilberforce | ||
| Barn | Ernest Wilberforce Basil Wilberforce Reginald Garton Wilberforce Emily Charlotte Wilberforce | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Winchesterkatedralen | ||
| Medlem av | Royal Society | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
Samuel Wilberforce (født 7. september 1805 i London, død 19. juli 1873 i Dorking i Surrey) var en britisk teolog og anglikansk biskop. Han var sønn av William Wilberforce.
Wilberforce studerte i Oxford, ble i 1830 pastor i Brightstone (på øya Wight) og i 1845 domprost i Westminster. Wilberforce var forkjemper for at Oxford skulle bli et religiøst lærested, og var motstander av den ungen garden av naturvitere som ønsket å studere naturvitenskap uavhengig av presteyrket. Striden toppet seg med debattene i etterkant av publiseringen av Charles Darwins Artenes opprinnelse i 1859, hvor Wilberforce sto på tradisjonalistenes side mot blant annet botanikeren Joseph Dalton Hooker og zoologen Thomas Henry Huxley.
Han ble biskop i Oxford, hvorfra han i 1869 ble forflyttet til bispedømmet Winchester.
Han døde ved fall fra hesten under et ritt i Dorking.