Sandvollan er ei bygd, et sogn og en skolekrets i Inderøy kommune i Trøndelag.
Sandvollan var tidligere en selvstendig kommune fra 1907 til den igjen ble slått sammen med Inderøy i 1962.
Sandvollan utgjør den nordøstlige delen av Inderøy, og ligger mellom Borgenfjorden i sørøst, Beitstadfjorden i nordvest og med Sparbu i øst.
På tettstedet Gangstadhaugen ved fylkesvei 761 ligger dagligvarebutikk. Fylkesvei 6936 tar av nordvestover fra Gangstadkorsen; etter 2 km tettstedet Småland og rehabiliteringssenteret Kastvollen. Steinkjer sentrum ligger ca 10 km mot nordøst for Gangstadhaugen.
Samfunn
Hustadlandet
Området er preget av jordbrukslandskap, fjordnær beliggenhet og en lang bosettingshistorie med spor tilbake til forhistorisk tid. Sandvollan er særlig kjent for sin produksjon av lokalmat, og bygda har bidratt til å styrke Inderøys omdømme som mat- og opplevelsesregion.
Hustad kirke fra ca 1150 eies av Fortidsminneforeningen; den ble i 1887 erstattet av Heggstad kirke som sognekirke. Hustad kirke ligger ved tunet til gården Vestre Hustad, som i middelalderen var et høvdingsete. Det taler for at kirken ble bygd som privatkirke for høvdingen på Hustad. Kirken har et uvanlig godt bevart indre og ytre, med elementer fra middelalder, 1600-, 1700- og tidlig 1800-tall. Heggstad kirke ble bygd for å erstatte middelalderkirken, Hustad kirke, som var blitt for liten for befolkningen i sognet.
Barneskolen i bygda ligger nær gamleskolen, forsamlingshuset, Heggstad kirke og det tidligere Hustad meieri, etablert i 1877.
Området har to boligfelt, Gangstadhaugen og Småland. I tillegg spredt bebyggelse i områdene Hellhaugan i sør, Bragstad/Stuberg/Gjørv i øst, Hustadlandet i nord og Grønnesby i vest.
Stornesøra friområde
Historie
En gravrøys bronsealderen er registert på Gjørv med et mannsskjelett, en bronsenål og en rund belteplate av bronse. Kvinnegraven på Hol er datert til 400-tallet, det vil si yngre jernalder og folkevandringstid. Funnet består av ubrente bein av en kvinne og kostbare gjenstander som smykker, perler, 13 hekter og flere rikt dekorerte, sølvforgylte spenner. Gjenstandene er sannsynligvis importert fra sør i Europa.
En gang i eldre jernalder var det er grunt sund mellom Sparbygjala og Øynafylket. Medberegnet landheving og annen vannstand sto da vannet 7-9m over dagens vannstand, slik at Inderøy på den tiden var en øy med sundene på Straumen og på Hustadlandet i tilegg til Skarnsundet. Sundet mellom Toldnes og Hustad knyttet Beitstadfjorden og Borgenfjorden/"Børgin", og kan ha vært tilgjengelig for båt frem til omlag 400-tallet. Dette var en viktig ferdselsåre mot høysetet på Mære og tiendeburet ved Kattberget/Korsen.
Langs fjorden finnes mange spor etter menneskers virksomhet. Noen går helt tilbake til førreformatorisk tid, slik som nausttuftene på Grønnesby, Hustad Østre og Ålbergsjøen. Kulturstien på Grønnesby starter på Stornesøra friområde. Herfra er det merket løype til tufter etter et usedvanlig stort naust fra jernalderen.
Nausttuftene på Grønnesby er et av Norges største og mest kjente nausttufter fra romertiden
Gjørv Gård er i 1307 nevnt i Diplomatorium Norvegicum som Gyrfi. Oldtidsfunn på gården forteller at her har det vært bosetning mye lenger bakover i tid.
I området rundt Kroksvågen er det store forekomster av skjellsand, som kalkbrennere helt fra 1100-tallet brukte som tilslag i mørtelen til både Mære og Hustad kirke. Kalkovnene på Toldnes/Drakihaugen, lå i samme område som mange store gravrøyser fra bronsealdere. Her ble det brent kalk helt frem til ca 1870, og jektene la til på "la-berget" når de skulle laste den ferdig brente kalken. Ovnene brente angivelig så mye at det gikk hardt ut over skogen i 1880 åra, så mye at det bare gjensto "emner til hesjestaur" i nærområdet, og at inderøyningene måtte helt til Verdalsøra for å kjøpe fyringsved.
Sandvollan ble eget herred i 1907 da det daværende Inderøy herred ble delt i tre – Inderøy, Røra og Hustad; Hustad skiftet i 1912 navn til Sandvollan. De tre herredene ble forent igjen i 1962. I 1950 hadde Sandvollan herred 816 innbyggere og et areal på 28km².
Den 21. april 1940 tok tyske krigsskip seg inn Beitstadfjorden. Disse kom i kamp ved Krogs gård på Sandvollan 21. og 22. april. Kampene på gården Krogs var første gang tyske og engelske landstyrker var i kamp med hverandre under andre verdenskrig.
Norge
