| Sapygidae | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Sapygidae | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Vepser | ||
| Overfamilie | Vespoidea | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 66 , 10 i Europa, 3 i Norge | ||
| Habitat | åpne områder | ||
| Utbredelse | alle verdensdeler bortsett fra Australia | ||
| Inndelt i | |||
Sapygidae er en familie av stilkvepser. De ligner stikkvepser (Vespidae) men kan kjennes på de korte og fortykkede antennene. Larvene snylter på solitære bier. Gruppen omfatter 66 nålevende arter fordelt på 12 slekter, av disse er 10 funnet i Europa og tre i Norge. De er også kjent fra fossiler, fra baltisk rav som stammer fra eocen-tiden.

Middelsstore, nokså kraftige, svarte vepser, ofte med gule eller hvite tegninger. Mange ligner stikkvepser (Vespidae). Hodet er nokså stort og bredt, antennene kraftige, noe fortykkede. Brystet er kraftig, ikke påfallede hårete. Beina er forholdsvis korte, vingene velutviklede, lange og smale. Bakkroppen er avlang, festet til forkroppen med en kort "stilk" (petiolus).
Disse artene er parasitoider som snylter på solitære (ikke-sosiale) bier (Apoidea). Hunnen legger et egg i biens bol, og vepselarven spiser opp både bielarven og matreservene som var samlet til den. Noen er kleptoparasitter: De angriper ikke bielarven, men nøyer seg med å spise opp maten dens.
Familien finnes i alle faunaregioner, bortsett fra Australia.