Sarkofag

Det kongelige mausoleum i Oslo.
Foto: Per E. Hadland (2005)

Sarkofag er en monumental likkiste, vanligvis av sten og ofte utsmykket med relieffer, inskripsjoner eller annen dekorasjon. Liket kan legges direkte i sarkofagen eller i en mindre kiste som deretter plasseres i sarkofagen.

Historie

Ordet «sarkofag» kommer fra latin sarcophagus, som igjen er avledet av det greske σαρκοφάγος (sarkophagos), sammensatt av sarx («kjøtt») og phagos («eter»). Betydningen «kjøtteter» knyttes til den greske historikeren Herodot, som mente at sarkofager opprinnelig ble laget av en bestemt type sten som raskt brøt ned liket. Denne forklaringen er ikke korrekt, men dersom en sarkofag er laget av kalksten og kroppen legges direkte i den, vil forråtnelsen normalt kunne skje raskere enn ellers.

De eldste sarkofagene var enkle stenkister uten særlig dekorasjon. Etterhvert ble de utsmykket med relieffer og andre dekorative elementer, og flere steder ble sarkofagen en del av et større monument eller gravminne. Det ble tatt i bruk ulike stensorter, blant annet porfyr, som var en sjelden og kostbar stensort og blant annet ble brukt til sarkofager for keisere.

En kjent sarkofag er Alexandersarkofagen fra siste halvdel av 300-tallet fvt. som oppbevares ved Det arkeologiske museet i Istanbul. Tutankhamons gullsarkofager er internasjonalt kjent.

Kristne motiver

Kristne motiver forekommer på sarkofager fra omkring år 250. En av de eldste kjente kristne utsmykningene finnes på en sarkofag fra Santa Maria Antiqua. Den er dekorert med scener fra fortellingen om Jona og Jesu dåp, i tillegg til tre hedenske motiver. Omkring år 300 utviklet det seg en selvstendig kristen sarkofagkunst.

Annen betydning

Betegnelsen «sarkofag» brukes i tillegg om store, dekkende konstruksjoner eller «kapper» av betong. Et eksempel er betongstrukturen som ble oppført rundt den ødelagte reaktoren ved Tsjornobyl kjernekraftverk for å begrense spredningen av radioaktivitet. Begrepet har i tillegg vært brukt om betongkappen den svenske regjeringen foreslo å legge over vraket av MF «Estonia».

Bildegalleri

Referanser

  1. 1 2 3 Tschudi-Madsen, Stephan (18. september 2026). «sarkofag». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 19. september 2026.
  2. ↑ Johansen, Aurora; Jensen, Hanne Drange; Viland, Joakim Midtbø; Egelandsdal, Pontus (18. september 2026). «Viser fram kong Haralds sarkofag». Nettavisen (på norsk). Besøkt 19. september 2026. «På Akershus festning er kong Haralds kiste plassert i en sarkofag i Det kongelige mausoleum, og fredag klokken 15.00 får offentligheten se sarkofagen for første gang.»
  3. ↑ «sarkofag». Det Norske Akademis ordbok (på norsk). Besøkt 19. september 2026.
  4. ↑ Bettum, Anders (14. september 2026). «Tutankhamon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 19. september 2026.
  5. ↑ Krook, Ingrid Christiansen (14. september 2026). «Brødresarkofagen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 19. september 2026.
  6. ↑ «Tidlig kristendom og kunst» (på norsk). Universitetet i Oslo. 6. september 2024. Besøkt 19. september 2026.
  7. ↑ Strande, Mona (9. august 2007). «Bygger sarkofag over Tsjernobyl». Tu.no (på norsk). Besøkt 19. september 2026.
  8. ↑ Elster, Kristian (15. november 2016). «Triller enormt stålskall over Tsjernobyl». NRK. Besøkt 19. september 2026.
  9. ↑ Støyva, Andreas Brattåker (14. februar 2025). «Drone kræsjet i sarkofag som omslutter Tsjornobyl-reaktor». www.aftenposten.no. Besøkt 19. september 2026.
  10. ↑ Lindh, Adam (6. desember 2025). «IAEA: Tjornobyls sarkofag stoppar inte radioaktivitet». Omni (på svensk). Besøkt 19. september 2026.
  11. ↑ Henley, Jon; correspondent, Jon Henley Europe (4. oktober 2020). «'Tell us the truth': hole found in sunken ship's hull proves us right, say families». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 19. september 2026.
  12. ↑ Maloy, Terje (18. september 2018). «The Sinking of MS Estonia: Still Doubts Over Official Story 24 Years After the Biggest Maritime Disaster in Europe Since World War II - Global Research». Global Research (på engelsk). Besøkt 19. september 2026.
  13. ↑ «Did the M/S Estonia ferry sink after colliding with submarine?». The Nomad Today (på engelsk). 29. september 2020. Besøkt 19. september 2026.
  14. ↑ Campbell, Matthew (28. november 2020). «Tragedy of the MS Estonia: why did it really sink to the icy depths of the Baltic?»Betalt abonnement kreves. www.thetimes.com. Besøkt 19. september 2026.

Eksterne lenker